NRK Meny
Normal

– Mange besvimte av bildene

Folk besvimte når Fritjof Nansen viste lysbilder fra den russiske hungersnøden. – De store bønnfallende barneøynene gjorde inntrykk, sier Nansen-biograf.

Den kommende Nobelpris-vinneren hadde med seg sitt eget kamera til Sovjet-Russland i 1920-årene.

– Når Nansen holdt sine kontroversielle foredrag og viste lysbilder han selv hadde tatt, var det ofte demonstrasjoner utenfor lokalene. Inne kranglet kommunister og anti-kommunister. Bildene engasjerte, forteller Nansen-biograf Carl Emil Vogt.

Mange besvimte. Noen gråt. Smykker og penger ble samlet inn på stedet. Flere aviser boikottet innsamlingen av penger. Aftenposten startet sin egen innsamling til fattige fiskere i Nord-Norge som en motaksjon.

Carl Emil Vogt

Det er ikke sikkert reaksjonene blir like sterke, men bildene kan gjenoppleves på fotoutstillingen «Transit»Nobels Fredssenter fra midten av mai.

– Lei av skiløperen

Carl Emil Vogt

Nansen-biograf Carl Emil Vogt

Foto: Studio Vest

Carl Emil Vogt er glad for at en annen side av Nansen kommer frem.

– Gang på gang blir Fridtjof Nansen redusert til skiløper og polfarer. Det aller viktigste ved ham var hans humanisme. På mange måter var polferdene like mye en øvelse i å fotografere og rapportere. De ga Nansen internasjonal autoritet, sier Vogt.

Han viser til Nansens mest kjente politiske utsagn: «Nestekjærlighet er realpolitikk». Hans arbeid for krigsfangene kunne alene rettferdiggjort en Nobels Fredspris, mener biografen.

Folkeforbundet utnevnte ham i 1920 til Høykommissær for hjemsendelse av krigsfangene etter første verdenskrig. Og Nansen og Folkeforbundet sørget for at 430 000 krigsfanger kom hjem innen sommeren 1922.

– En mann av sin tid

Carl Emil Vogt tror ikke nødvendigvis at Fridtjof Nansen ville vært en av Maria Amelies støttespillere. I kveld er hun tilbake på Nansen-skolen på Lillehammer.

Hun ble arrestert utenfor skolen i januar, fordi hun oppholdt seg ulovlig i Norge. Maria Amelie ble senere sendt tilbake til Russland, landet hun opprinnelig kom fra.

– Nansen mente at folk burde sendes tilbake til hjemlandet, så sant dette var mulig. Men han mente at det var i alles interesse å lindre nød, hjelpe flyktninger og ofre for krig overalt i verden uavhengig av politikk, religion eller rase. Han var ingen helgen, men en mann av sin tid, sier Vogt.

– Seigpining i isødet

Carl Emil Vogt mener at Maria Amelie-saken har bidratt til å løfte fram humanisten Nansen på nytt.

– Nå er det kanskje mulig å nå frem med at den viktigste arven etter Nansen kanskje ikke er heroisk seigpining i isødet, sier han til Morgenbladet.

Isødet hadde imidlertid gjort Nansens ansikt og figur velkjent overalt i den vestlige verden.

– Dette bidro til at han fremsto med stor autoritet i internasjonal politikk, skriver Nansen-biografen i en av tekstene fra utstillingen «Transit» på Nobels Fredssenter.

Hør radioreportasjen om Nansens bilder: