Hopp til innhold

Nå skal nett og papir behandles likt

– Jeg er glad for at ESA har godkjent at vi kan likebehandle nyheter på papir og i elektronisk form, sier finansminister Siv Jensen.

Nettaviser

LIKE: Nettaviser og aviser skal fra nå bli behandlet på samme måte.

Foto: Magnus Peter Harnes / NRK

Finansminister Siv Jensen smiler

FORNØYD: Siv Jensen har fått gjennom at papir- og nettaviser skal avgiftsbelegges likt.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) godkjente i dag merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester.

– Den nye ordningen fjerner det avgiftsmessige skillet mellom papiraviser og elektroniske nyhetsmedier, sier ESA-president Sven Erik Svedman i en pressemelding.

ESAs godkjenning trer etter alt å dømme i kraft 1. mars 2016, og gjelder fram til 1. mars 2022.

– Fritaket vil dermed gjelde alle nyheter som omsettes mot brukerbetaling, både på papir, pc, mobile enheter, radio og tv. Lik avgiftsmessig behandling uavhengig av teknologi fremmer nyhetsformidling og samfunnsdebatt, sier Siv Jensen i en pressemelding.

Linda Hofstad Helleland

STORFORNØYD: Den nye kulturministeren, Linda Hofstad Helland, mener dette er en stor dag både for mediebransjen og dens brukere.

Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Også kulturministeren er storfornøyd med den nye likebehandlingen.

– Dette er en stor dag for norske medier og mediebrukere. Dette vil gi mer innovasjon og er en styrking av nye forretningsmodeller i norsk mediebransje, sier Linda Helland i en pressemelding.

Momsfritaket vil kun gjelde «tjenester som inneholder en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff som er rettet mot allmenheten». Nyhetstjenester som retter seg mot én spesiell nisje, vil ikke få fritak.

Ifølge Journalisten.no har Fagpressen varslet omkamp om nullmomsen. Direktør Eli Floberghagen har uttalt at hun mener regjeringen struper digital satsing og innovering i Fagpressen.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober