Hopp til innhold

Nå kommer dommen over kulturløftet

I to år har tidligere kulturminister Anne Enger gransket regjeringens kulturpolitikk siden 2005.

– En utfordring at Norges kunst- og kulturinstitusjoner ikke omfatter det nye mangfoldet i vår tid, sier hun.

Anne Enger

Anne Enger legger i dag fram «Kulturutredningen 2014» om norsk kulturpolitikk. Bildet er tatt under framleggelsen likelønnsutvalgets utredning i 2008.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

– Ser man på statistikken for publikummet på kunst- og kulturinstitusjonene våre er dette en del av samfunnet som ikke omfatter det nye mangfoldet i vår tid. Det er en utfordring for institusjonene, sier utvalgsleder Anne Enger.

Instituisjonene er bærebjelker i kulturlivet, det finnes ingen enkel løsning på hvordan vi kan utvikle dette videre.

– Institusjonene fylles med innhold

«Kulturløftet» er navnet på regjeringens storsatsing på kulturfeltet, og har vært en rettesnor i kulturpolitikken siden de rødgrønne tok over regjeringskontorene i 2005.

I løpet av de to siste årene har et utvalg ledet av Anne Enger hatt kulturløftet under lupen. I dag legger de fram sine resultater for kulturminister Hadia Tajik på en pressekonferanse klokken 10.00.

Se resultatene direkte her:

I to år har Anne Enger ledet et utvalg som skal evaluere kultursatsingen siden 2005.

Evaluering av kultursatsingen

– Tiden er nå inne for å se på hvordan vi skal utnytte den infrastrukturen vi har fått. Den veksten som institusjonenene har fått og den infrastrukturen som er bygget opp må nå fylles med innhold, kunstnerisk kvalitet og publikumsøkning. I tillegg må man altså se på mangfoldsutfordringen, sier Enger i forkant av pressekonferansen.

Mer til kulturbygg, mindre til bibliotek

Det offentlige utvalget har gjennomgått kulturpolitiske mål, virkemidler og tiltak i årene etter 2005.

– Fortsatt er det sånn at kommunen er den største bidragsyteren økonomisk til kultur, sier Enger til NRK.

Hun sier at utvalget har sett en vridning av pengebruken fra kommunalt nivå, det de kaller den kulturelle grunnmuren, og mer til idrettsanlegg, kulturbygg og begivenhetskultur.

– Det er interessant at mye av dette er initiert av krefter på sentralt nivå, eller av aktører i lokalmiljøet som egentlig forventer og får penger fra kommunalkassa. Dette fører til en vridning bort fra folkebibliotekene, som vi er opptatt av, sier Enger.

Vil ha kultur inn i plan- og bygningsloven

Enger-utvalgets rapport inneholder også forslag til veien videre for den norske kultursatsingen.

– Vi har skrevet om kulturloven og mener den på noen punkter må forsterkes. Her har vi noen forslag både når det gjelder det juridiske og det organisatoriske, som vi vil komme tilbake til.

Blant annet foreslår utvalget at kultur skal inn i den nye plan- og bygningsloven.

– Vi ønsker at kultur skal vli en viktigere del av det lokale og regionale planarbeidet for samfunnsdelen og mener det er undervurdert som det er nå. Det grepet vil føre til større aktivitet lokalt knyttet til kultur og kulturpolitikkens betydning for menneskenes liv og også for andre hensyn som næring og helse og så videre.

1 prosent til kultur

Siden de rødgrønne tok over regjeringskontorene er bevilgningene til kulturfeltet økt med 5 milliarder kroner, og i 2013 var andelen av statsbudsjettet som går til kulturformål kommet opp i 0,96 prosent.

Hovedmålet i kulturløftet er at 1 prosent av statsbudsjettet skal brukes på kultur innen 2014, noe som trolig blir innfridd.

I tillegg inneholder kulturløftet flere punkter med konkrete løfter for kultursatsingen.

Enger-utvalgets mandat har vært å utrede utviklingen i norsk kulturpolitikk etter 2005, og gi en vurdering av de viktigste utfordringene kulturpolitikken står foran i årene som kommer.

Kulturstrøm

  • Tidligere NRK-profil Harald Tusberg er død

    Tidligere NRK-profil Harald Tusberg er død, melder VG.

    Tusberg ble 88 år gammel.

    Tusberg jobbet i NRK fra 1961 til 1996, og var blant annet kjent for NRK-programmer som «Smil til det skjulte kamera» i 1960-årene og «Dette er ditt liv» i 1980-årene.

    Tusberg var også forfatter, låtskriver og filmmanuskriptforfatter.

     Harald Tusberg
    Foto: NTB
  • Russisk journalist dømt til 8 år fengsel

    En russisk journalist som protesterte mot Russlands krigføring i Ukraina på TV, har blitt dømt til 8 års fengsel, skriver AFP.

    Journalisten Marina Ovsiannikova ble dømt for å ha spredt falsk informasjon om Russlands væpnede styrker.

    Ovsiannikova skapte overskrifter verden over da hun i mars 2022 stilte med en plakat der det sto «Nei til krig» midt under en nyhetssending. Hun var ansatt som redaktør i den statseide russiske TV-kanalen Kanal 1.

    I juli samme år aksjonerte hun igjen ved å stille seg opp i nærheten av Kreml med en plakat der det sto «Putin er en morder. Soldatene hans er fascister».

    (NRK/NTB)

    Marina Ovsjannikova møter pressa. Rundt ho er det kamera og mikrofonar.
    Foto: AFP