– Myten om selvdestruktive kunstnergenier har vært til nesten like lenge som kunsten selv. Blant mytens ofre finner du Cornelis Vreeswijk, sier Dyvik Husby, også kjent som «Hertis» i Turboneger.
Han spiller tittelrollen i storfilmen «Cornelis», som har premiere over hele landet nå på fredag.
- Se i nett-tv:
- Les også:
Filmen handler om den nederlandske innvandrergutten som skulle bli en av Sveriges mest elskede trubadurer. Men musikken havnet ofte i skyggen av et tidvis svært dystert og stormfullt privatliv.
Kjenner seg igjen
Dyvik Husby har selv kjempet mot narkotikamisbruk som nesten tok livet av ham. Og han kjenner seg godt igjen i Cornelis’ historie, om hvordan myten tar over og til slutt knuser artisten.
– En rusmisbrukende kunstner må få hjelp til å konfrontere demonene sine, og ikke resepter på nye magiske piller. Jeg håper vi får fram det i filmen, at Cornelis trengte støtte for å drive med det han elsket. Jeg håper også filmen kan vise at det ikke bare var Jim Morrison og Jimi Hendrix som levde hardt, men at et lignende tilfelle fantes her i medelsvenssons Sverige på 60-tallet, sier Dyvik Husby til TT Spektra.
Amfetamin og alkohol
Cornelis slet med alkohol og amfetaminavhengighet, havnet mye i bråk og ble dømt til kortere fengselsstraffer tre ganger.
- Les også:
- Les også:
Livsførselen hans førte etter hvert til diabetes og leverkreft og han døde i 1987, bare 50 år gammel.
Cornelis' sønn Jack Vreeswijk, som har skrevet filmmusikken og bidratt til manuset, sier at filmen vil punktere mytene om Cornelis og heller vise mennesket:
– Det stemmer ikke at han festet hele tiden. I perioder levde han hardt og i andre perioder gjorde han ikke det, og da var han produktiv. Jeg er overbevist om at filmen kommer til å gi folk mer forståelse for hvorfor han valgte å leve som han gjorde.
Nyansert bilde
Også for regissør Amir Chamdim har det vært viktig å gi et mer nyansert bilde av Cornelis.
– Han var en ensom mann. En nomade, en sjømann. Han la alt som var godt i livet sitt bak seg, og gikk fremover. Samtidig har jeg aldri sett et eneste bilde av ham synlig beruset eller med skitne klær. Han passet på seg selv. Folks oppfatning av ham stemmer ikke, slår regissøren fast.
Under innspillingen forbød han Dyvik Husby å se på dokumentarisk materiale om Cornelis, han fikk kun lytte til musikken hans.
– Vi ville ikke at han skulle herme, eller bli en karikatur. Han måtte finne sin egen måte å nærme seg Cornelis på. Det fungerte veldig bra, mener regissøren.
Hadde blitt dikter på heltid
Sønnen Jack har tenkt mye på hvordan livet til Cornelis hadde fortont seg, om han bare hadde fått lov til å leve litt lenger.
– Jeg tror han hadde trappet ned all turneringen, og blitt dikter på heltid. Han hadde viet seg til bøker og diktsamlinger, fordi det var det han egentlig brant for. Han hadde nok også tatt seg en øl en gang i blant og spist pytt i panne på kroa. Og levd et ganske okay liv, avslutter han.