Venninneprat
Beate og Karin sitter tett ved siden av hverandre i sofaen. De er halvveis nede i en flaske med god og dyr rødvin. Tungebåndsmøring fra Frankrike. 12 år gammel.
Karin er tydelig fortvilet;
"Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Beate, jeg tror jeg elsker denne fyren. Han er bare alt jeg har drømt om, noe helt annet enn Nils. Hadde det ikke vært for ungene…."
Og pengene, tenkte Beate, men holder klokelig kjeft. Så mye vin har hun tross alt ikke drukket ennå…
"Gjert da? Elsker han deg?"
"Ja, han sier i hvert fall det, og jeg tror han gjør det…. Men han har barn han også, og kona hans er visst syk. De lever sammen som venner, og har ikke hatt sex på årevis."
"Har du møtt kona hans?"
Beate hører tvilen i sin egen stemme, det er noe merkelig kjent ved historien. Den ligner faktisk til forveksling den hun selv er blitt fortalt av Daniel….
"Nei, er du gal, jeg prøver å ikke tenke på henne. Da blir jeg bare lei meg. Dessuten prater vi nesten aldri om privatlivet vårt, han vet ikke engang det ordentlige etternavnet mitt. Jeg bruker bare pikenavnet, Hansen…."
Karin ler litt, men øynene er triste.
"Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg har aldri vært så forelsket før…. Jeg kjenner han ikke ordentlig engang, og allikevel vurderer jeg å ofre alt for ham. Absolutt alt."
Lidenskapen i stemmen hennes er nesten skremmende, det er tydelig at hun er nærmest besatt av elskeren. Hun bøyer seg nærmere Beate;
" Men du må uansett be Tomas om å ikke si noe til Nils, dette er noe jeg må fortelle ham selv. Når tiden er moden. Jeg angrer så på at jeg fortalte det den kvelden. Ja, deg stoler jeg selvfølgelig på…. Men Nils og Tomas er jo kollegaer og kamerater…."
"Ta det med ro" Beate smilte beroligende," Tomas kommer ikke til å si noe til Nils. Hvorfor skulle han vel det?"
Karin slapper litt av, og etter hvert som vinflaska tømmes vender humøret hennes tilbake. Beate får utførlige beskrivelser om hvor fantastisk denne Gjert Haugland er, det er ikke fritt for at hun blir misunnelig…
Invitasjon
Det er blitt kveld og mørkt ute når de hører skrittene til Nils i grusen. De skvetter og skifter øyeblikkelig samtaleemne. Beate gjesper og kikker på klokka. Den er over elleve, det er uansett på tide å gå.
Nils hilser blidt på henne i døren;
"Hei Beate, er det du som er her? Og dere har hatt det hyggelig ser jeg?"
Han nikker smilende mot den tomme rødvinsflaska.
"Forresten; jeg har allerede nevnt det for Tomas; vil dere komme over en tur på lørdag? Det er begynt en ny fyr på kontoret som jeg gjerne vil bli nærmere kjent med. Og da hadde det vært hyggelig hvis du og Tomas også har anledning?"
"Det kan vi sikkert, det høres i hvert fall hyggelig ut. Jeg skal snakke med Tomas om det, så ringer jeg dere i morgen."
Beate låser seg inn hjemme, hele huset er mørklagt. Tomas har allerede lagt seg. Hun tar en rask dusj før hun legger seg. Tomas sover, hun kryper tett inntil den varme ryggen hans. Hun vet hun er heldig, Tomas er en fantastisk mann. Det er allikevel tanken på Daniel som følger henne inn i drømmen….
Klar til fest
Tomas står og nynner mens han fester mansjettknappene på skjorten. Han tar et siste fornøyd overblikk i speilet. Han er klar til avreise, og i kveld gleder han seg…
Beate kommer inn på badet, hun har på seg en tettsittende rød kjole, og trenger hjelp til å få dradd opp glidelåsen i ryggen. Tomas drar den sakte opp, og kysser henne lett i nakken. Hun smiler, og snur seg mot ham:
"Det er da fælt så blid du er i kveld da, du pleier da ikke se så fram til å besøke Nils og Karin lenger. Er det den nye fyren du har så sansen for? Eller er det kanskje konen hans du liker litt for godt?
Tomas smiler tilbake "Nei, der kan du være helt trygg. Konen hans har jeg aldri møtt…."
"Jamen fortell meg da, hvem er han? Og hvorfor er du så hemmelighetsfull?"
Tomas ler av nysgjerrigheten hennes; "Du får vente og se…."
Lykkelige omstendigheter
De ankommer Nils og Karin noen minutter senere, og får straks hver sin drink i hånden. Nils er sitt vanlige, belevne jeg, men Karin er tydelig nervøs og oppjaget. Hun har allerede drukket en del, øynene er blanke. Hun trekker Beate med seg ut på kjøkkenet.
" Beate, det er krise, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre…"
"Hva er det, har Nils fått greie på noe?"
"Nei, ikke ennå, men har du hørt hvem han nye på kontoret er?"
I det samme ringer det på døren. Nils kommer inn på kjøkkenet og drar Karin med seg. Beate står igjen som et spørsmålstegn.
Hun går ut i stuen for å hilse på de nyankomne, en kjekk mann på rundt førti og hans betydelig yngre kone. Det er merkelig taust i den romslige gangen, bare Nils prater i vei som vanlig.
"Ja, her har du altså min kone, Karin, og denne fortryllende damen er altså din kjære, var det Eva du het? La meg ta kåpen din. "
Han tar i mot kåpen hennes, henger den opp på stumtjeneren ved døren.
Gjert Hauglands fjes skifter farge, han blir stående med munnen halvåpen. Han stirrer på Karin som om han ser et spøkelse. Karin stirrer like hjelpeløst tilbake, heller ikke hun gjør mine til å hilse. Til slutt ta han seg sammen og snur seg mot Beate. Han rekker fram en svett hand.
"Gjert, Gjert Haugland. Gleder meg."
Det er så vidt Beate greier å stamme fram navnet sitt, ikke rart Karin er på tuppa. Gjert Haugland… Det var altså derfor Tomas ikke ville si noe, den luringen. Hun prøver skjule forundringen når hun hilser på konen hans, Eva Haugland. Hun er liten og lys, og ser slett ikke spesielt syk ut. Dessuten er hun veldig, veldig gravid...
Beate kikker forsiktig bort på Karin, venninnens sjokkerte øyne henger som limt fast til Evas bulende mage... I det gedigne messingspeilet ved inngangsdøren kan hun se fjeset til Nils. Han står stille og betrakter Karin og Gjert med et merkelig utrykk i øynene. Det slår henne med uhyggelig visshet; Nils vet det. Han vet at Gjert er Karins elsker...
Skrevet av
Myriam H. Bjerkli