"HULDA og Garborg"
komponist: Glenn Erik Haugland
Libretto: Stella Bjørnstad, Rolf Norsen, Cecilie Løveid
Hulda: Marianne E. Andersen
Arne Garborg: David Fielder
Ivar M Egnung: Njål Sparboe
Dirigent :Trond Korsgård
Hulda
Det ble Hulda Garborg og sangeren Marianne Andersens kveld på scenen i Tynset Kulturhus. I Glenn Erik Hauglands melodiske og transparente tonespråk erobret kvinnestyrke og modning fokus - på bekostning av Arne Garborgs "diktar og tenkjar".
Operaen tar for seg to år i hans liv hvor han flyttet med Hulda til Kolbotnen på Tynset for å slippe unna problemene som tårnet seg opp i hovedstaden.
Musikalsk substans
Komponist Haugland viser oss en rik og spennende klangverden. Han har godt grep om organisk utvikling av sitt materiale og ivaretar dramatisk oppbygging med utladning og hvilepunkter.
Selv om melodiske linjer her står i fokus, er det med substans og tilstrekkelig motstand blant annet i rytmisk struktur. Eneste minus er en hang til for mange repetisjoner av enkeltelementer, som for eksempel i Huldas gripende avslutning.
Dilemma
Og her berører vi dette verkets store dilemma: Med et drama rundt to så store, reflekterte personligheter som Hulda og Arne Garborg venter vi oss en større intellektuell og litterær tyngde i teksten, enn tilfellet er med gruppearbeidet fra Cecilie Løveid, Stella Bjørnstad og Rolf Norsen. Er det tannløst på grunn av kompromisser mellom 3 personer, eller er det ikke meningen at man skal oppfatte tekst i opera? Med så lite ytre handling kreves det stor substans på det indre plan.
Nå fylles tomrommet i teksten med Rolf Norsens dyktige regigrep, spesielt bruken av de seks korsangerne, som alt fra stemmer i Garborgs indre, til kulisser, humoristiske bygdefolk, hviskende, rappende, syngende og kommenterende.
Imponerende
Scenografien er enkel med sorte og hvite tekstiler, gulvet et hvitt ark med forfatterens håndskrift, kostymene grå eller sorte med unntak av den unge hulderaktige Hulda i rødt.
Men dyktige lysfolk gir denne enkle rammen stadig nye dimensjoner i vakre skift. Også sangerne David Fielder og Njål Sparboe samt musikerne sørger for det. Totalt sett blir man imponert over hva som er skapt på Tynset, og med videre bearbeidelse fortjener dette verket et liv også etter 150-årsjubileet for Arne Garborg.
Av Randi Wenche Haugen
Kulturnytt, NRK P2, 6. august 2001
Bearbeidet for nett av Kristin Vold
