Hopp til innhold

Musikk laget av algoritmer utfordrer musikkbransjen: – Det er klart vi er bekymret

Frank Sinatra har kommet med en ny sang 22 år etter sin død. Eller, har han egentlig det?

7hQ15OS3_L4

Frank Sinatra fra en konsert i 1974.

Foto: Richard Drew / Ap

– Vi er ganske nærme at det kommer en stor hit som utelukkende er laget av datamaskiner.

Det mener Alexander Refsum Jensenius, musikkteknolog ved Universitetet i Oslo.

Han er positiv til at kunstig intelligens kan ta over deler av musikkindustrien.

– Jeg er ikke så bekymret for at datamaskinene tar over alt, for det er jo mennesker som har laget og programmert maskinene. Her er det mange muligheter for musikkindustrien, sier Jensenius.

Plateselskap har signert med algoritme

Musikk laget av kunstig intelligens, som The Guardian i forrige uke omtalte som «deepfakes», har vært en teknologi i bransjen lenge. Men den har nå blitt så velutviklet at deler av bransjen er bekymret for utviklingen, mens andre omfavner den.

Plateselskapet Warner Music signerte i fjor en kontrakt med en algoritme.

Vurder selv teknologien ved å høre på denne «nye» Frank Sinatra-låten, laget av datamaskinene til forskergruppa OpenAI:

Laster SoundCloud-innhold

Forskerne har matet den kunstige intelligensen med tidligere utgitt musikk, blant annet Sinatra-låter, og så har datamaskinene selv laget en ny sang.

NRK har bedt om et intervju med OpenAI som har laget Sinatra-låten og mange andre «deepfakes», men de har ikke besvart NRKs henvendelse.

Kan overta jobben til komponistene

– Jeg er rimelig fortvilet over utviklingen, sier artist Bjørn Eidsvåg.

Bjørn Eidsvåg

Bjørn Eidsvåg har laget mye musikk uten hjelp fra datamaskiner.

Foto: Terje Pedersen / Terje Pedersen

Han understreker at han ikke kjenner teknologien godt, men bekrefter at det er et tema i bransjen:

– Slik jeg har forstått det kan selskaper ved hjelp av algoritmer lage musikk som ligner på andre og så ta betaling for det, sier Eidsvåg til NRK.

– Vi er selvfølgelig bekymret, sier Ole Henrik Antonsen.

Han er styreleder i Nopa, foreningen for komponister og tekstforfattere. En utsatt gruppe hvis datamaskiner kan ta over jobben deres.

– Det kan føre til mindre inntekt til våre medlemmer hvis algoritmer kan gjøre jobben. Mange er redde, men vi føler oss trygge på at det et stykke igjen før datamaskiner utkonkurrerer mennesker, mener han.

– Det er også utfordringer knyttet til rettigheter, for datamaskinene bruker i stor grad musikk som allerede er laget av ekte mennesker og som eier de rettighetene, sier Antonsen.

Så hvor langt unna er vi en megahit?

Daniel Nordgård er førsteamanuensis i musikk ved Universitetet i Agder. Han tror ikke algoritmer alene kan lage listetopper, men mener kunstig intelligens kan skape problemer for inntekten til deler av musikkbransjen.

Daniel Nordgård

Daniel Nordgård forsker på musikk.

– Det kan bli en utfordring når det gjelder bakgrunnsmusikk på kjøpesentre, frisører, restauranter og andre offentlig steder, sier han.

Nordgård er også nestleder i Gramo, et selskap som samler inn penger til musikere når verkene deres blir spilt.

– På slike steder kan algoritmene ta over, fordi de kan produsere billigere musikk som kan gjøre samme nytten, sier han.

Men når det gjelder musikk andre plasser er Nordgård tydelig:

– Musikk laget av en ekte person vil alltid ha et konkurransefortrinn.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober