Museumsinsel i Berlin

Man kalte denne delen for Museumsinsel, fordi det var her alle museene var plassert. Det er de ikke lenger, for i dag finnes museer også i andre deler av byen. Noen av disse skal vi også å besøke på vår kunstreise. Likevel er Altes Museum, Neues Museum, Alte Nationalgalerie, Pergamonmuseet og Bodemuseum de museene man bør begynne med, fordi det er her kulturbyen Berlin fant sin begynnelse.

• Bli med til Berlin
• Program for Berlin

Altes Museum

er det eldste bygget. Det går tilbake til 1810 da kong Friedrich Wilhelm III av Prøyssen ønsket et museum for sine relativt små kongelige samlinger. Når han ønsket dette, var det fordi enhver hovedstad med respekt for seg selv nå skulle ha et museum. Om samlingene ikke var mye å skryte av, ville kongen at bygget skulle bli imponerende nok. Derfor fikk han den unge arkitekten Karl Friedrich Schinkel (1781 - 1841) til å ta seg av den siden, og det var et lurt valg. Vi skal kun se den store hallen med klassiske statuer, for det er det eneste som er bevart fra Schinkels museum. Resten av museet huser i dag samlingen av gresk og romersk kunst, og den skal vi ikke se i denne omgang.

Neues Museum

ble bygget i 1840-årene under kong Friedrich Wilhelm IV. Da hadde tyske arkeologer under ledelse av Carl Richard Lepsius stått for store utgravninger i Egypt og kom tilbake til Berlin med et rikt tilfang av egyptisk kunst, bl.a. det berømte Nefertite-hodet. På slutten av 1800-tallet sendte amatør-arkeologen Heinrich Schliemann rike skatter fra utgravningene sine av det han mente var det gamle Troya. Om det virkelig var Troya han gravet ut, er man i dag usikker på, men byttet var ihvertfall verdifullt.

Alte Nationalgalerie

ble bygget mellom 1866 og 1976 og ble tegnet av Friedrich August Stüler på bakgrunn av noen skisser av kong Friedrich Wilhem 4. selv. Det inneholder primært tysk kunst fra 1700 og 1800-tallet, supplert med utenlandsk kunst som har hatt betydning for den tyske. For oss er samlingen av malerier av Caspar David Friedrich høydepunktet. Men vi skal også se freskene fra Casa Bartholdy i Roma fra 1816-17 . Disse freskene ble malt av ulike tyske kunstnere som alle levde som ”munker” i Roma. Derfor ble de kalt nazaréere etter Jesus fra Nazaret, og de var som malere inspirert av det italienske renessansemaleriet før Rafael. Freskene forteller historien om Josef i Egypt. Det er også en stor samling av bilder av Anselm Feuerbach og Arnold Böcklin. Også Adolf von Menzel er rikt representert. Edvard Munch var opptatt av alle disse malerne.

Pergamonmuseet

Det fjerde av museene, Pergamonmuseet fra begynnelsen av 1900-tallet, er bygget som et babylonsk tempel for å huse blant annet Pergamon-alteret (180-160 f.Kr.) som arkeologen Carl Humann og hans medarbeidere sendte hjem til Berlin sammen med en rekke andre skatter fra Midt-Østen. Når det tyske keiserriket prioriterte disse arkeologiske plyndringstoktene så høyt, var det fordi de ønsket å sette Berlin på kartet som en museumsby - like interessant som London og Paris.

Pergamon har nå følgende attraksjoner:
a) Antikk-avdeling med Pergamon-alteret fra 180-160 f. Kr., ført til Berlin i 1903. Frisen med legemstore guder og gudinner i kamp med gigantene er alterets viktigste element. Det finnes også en store byport fra Milet, bygget av romerne rundt 130 e. Kr.
b) Midtøsten-avdeling med vekt på babylonsk kunst. Her er Ishtar-porten, Prosesjonsveien og Tronrommets fasade fra Nebukadnezar II’s tid på 500-tallet f. Kr. hovedattraksjonen. Det er her tale om rekonstruksjoner rundt de originale funnene, men rekonstruksjoner som hjelper oss til å forstå litt av detoverveldende inntrykket disse byggene engang må ha inngitt de jødene som ble ført til Babylon i fangeskap rundt denne tiden.
c) Islamsk avdeling. Her er nok Mshattas Fyrstepalassfasade fra 743 e. Kr., dekorert med relieffer, den viktigste attraksjonen. Mshatta ligger i det nåværende Jordan og var hovedstad i ett av de mange islamske sultanriker på 700-tallet. Fasaden var en gave fra den tyriske sultan til keiser Wilhelm II. Ellers er det mange vakre rom og enkeltting fra moskéer og rikere muslimske hjem, altså en duft fra vår tur til Istanbul.

Bodemuseet

Det siste museet er Bodemuseet, som ble bygget mellom 1897 og 1904 og i 1945 oppkalt etter Museumsinsels energiske direktør Wilhelm von Bode. Der finner vi en stor samling av byzantinsk kunst og renessanseskulpturer, samt mynter og medaljer. Og en meget vakker restaurant.

Berliner Dom og Lustgarten ligger også her som viktige minnesmerker for tysk historie.