Hopp til innhold

Tøyen-museene håper på «kul» Øya-effekt

Museum blir gjerne sett på som traust av unge, men museene på Tøyen jobber hardt for å lokke til seg unge voksne når Øyafestivalen starter denne uka.

Torstein Helleve, Naturhistorisk museum

Torstein Helleve i formidlingsseksjonen ved Naturhistorisk museum håper festivaldeltagerne under Øya oppdager deres tilbud.

Foto: Gabrielle Graatrud / NRK

– Vi er dritkule allerede, men folk er ikke klar over det, så nå skal vi vise folk hvor dritkule vi er, smiler Torstein Helleve i formidlingsavdelingen ved Naturhistorisk Museum.

Museet er et av Norges eldste, så gammelt at Dagsrevyen nylig kunne fortelle at interiøret er blitt verneverdig. Men nå vil museet profilere seg mot et nytt publikum.

Med fossiler oppkalt etter rockelegender som Mark Knopfler fra Dire Straits, Sid Vicious fra Sex Pistols og Lemmy Kilmister fra Motörhead håper museet å fange interessen til rockepublikummet når Øyafestivalen arrangeres rett over veien for første gang, denne uken.

Museet tilbyr inngang til halv pris for alle med festivalpass. De skal også ha en egen naturhistorisk informasjonsbod på festivalområdet, og håper å friste folk inn på utstillingene med samtaler om alt fra meteoritter til isbjørner.

– Vi tenker at det kan være en fin, litt forsiktig åpning på dagen å ta en tur på museum. Spesielt hvis man har litt sarte nerver, kan man ta det litt piano før man går ut til gitarene igjen, smiler Helleve.

Torstein Helleve og utstillingen Rock Fossils, Naturhistorisk museum

Naturhistorisk museum har satt opp utstillingen «Rock Fossils» og timet den til samme tid som Øyafestivalen.

Foto: Gabrielle Graatrud / NRK

Et vanskelig publikum å trekke

Også Munch-museet på den andre siden av festivalområdet prøver å tiltrekke seg et nytt publikum under Øyafestivalen. Også de skal ha stand inne på festivalområdet, og lokker med halv pris for Øya-deltagere.

– Vi synes det er veldig gøy at det skjer aktiviteter i området, og det er en flott anledning til å trekke til oss et publikum som ikke er så lett å nå. Øya har en veldig attraktiv publikumsgruppe, sier markeds- og sponsorsjef ved Munch-museet, Gitte Skilbred.

Gitte Skilbred, Munch-museet

Gitte Skilbred, markeds- og sponsorsjef ved Munch-museet håper en ny kampanje i sosiale medier vil få nye grupper til å interessere seg for Munchs kunst. De håper flere festivaldeltagere stiller seg foran dette lerretet og tar bilder under Øya.

Foto: Gabrielle Graatrud / NRK

Tidligere har de gjort flere tiltak for tilrettelegging for barn og ungdom, men lite for unge voksne.

– Det er et publikum som har mange tilbud, og de er kresne. Vi som museum har heller ikke vært flinke nok til å henvende oss til dette publikummet, sier Skilbred.

Under Øyafestivalen setter Munch-museet i gang en kampanje i sosiale medier. De skal ha store lerreter med bakgrunnen fra Skrik-maleriet inne på festivalområdet. Ambisjonen er å få både artister og publikum til å posere foran lerretet, ta et bilde og poste det i sosiale medier med #myscreematøya.

Unge er underrepresentert

– Museene må tenke nytt om de skal få inn nye grupper, mener Bjørn Olav Tveit, seniorrådgiver i Museumsseksjonen ved Kulturrådet.

Seksjonen jobber med å trekke stadig nye publikumsgrupper til museene. Unge voksne har til nå ikke vært et satsingsområde, forteller Tveit.

– Dette er nok en underrepresentert gruppe. De har et enormt tilbud fra før av, med alt fra kino til konserter, internett, TV og det å sitte på puben. Men mange som har vært mye på museum som barn, kommer tilbake når de selv blir foreldre.

Tveit har digital formidling i museene som ansvarsområdet, og forteller at flere museer nå jobber med å digitalisere sine utstillinger, nettopp for å komme de unge voksne i møte. Han trekker spesielt frem Teknisk Museum i Oslo som en digital pioner for å nå denne gruppen.

– Unge voksne er den mest kresne massen som finnes, og de forventer i mye større grad en digital komponent i formidlingen. Alle museer prøver å gjøre utstillingene så «up-to-date» som mulig, og de som lykkes i å nå denne gruppen er de som klarer å holde utstillingen sin «fresh».

Opprigging til Øyafestivalen

Riggingen av Øyafestivalen startet i forrige uke. Museene ved siden av håper at publikum også finner veien innom dem når festivalen har startet.

Foto: Gabrielle Graatrud / NRK

Usikkert hvordan det vanlige publikummet reagerer

På Tøyen er riggingen av Øyafestivalen i full gang mellom Naturhistorisk museum og Munch-museet. Fra onsdag til lørdag denne uken kommer et musikkinteressert publikum til å dominere det meste av Tøyen-området.

Gitte Skilbred er ikke sikker på hvordan Munch-museets tradisjonelle gjester vil reagere på at store deler av Tøyen huser Norges største musikkfestival.

– August er en travel måned for Munch-museet og vi er veldig spent på i hvilken grad vårt publikum vil merke festivalen. Men vi stenger klokken 17, og det er vel da festivalen starter for alvor, så vi er ikke så bekymret. Vi er forberedt på å få tilbakemeldinger neste uke, men skal orientere publikummet så godt vi kan, sier hun.

Munch-museet satser på økologiske frø under Øyafestivalen

Munch skal ha dyrket grønnsaker og Munch-museet satser på salg av økologiske frø under Øyafestivalen, i trå med festivalens økologiske profil.

Foto: Gabrielle Graatrud / NRK

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)