Håkan Nesser
Münsters sak
Gyldendal 1999
Enda en gang er det en glede å påstå at den svenske politiromanen som sjanger lever i beste velgående - men først og fremst i hjemlandet. I Sverige, altså.
Norske forfattere av slike bøker får ha meg tilgitt. En av de aller fineste eksponentene for denne svenske livskraften er Håkan Nesser og hans bøker om kommissarie Van Veeteren og hans undersåtter ved politiet i Maardam.
Handler om distanse
Nå foreligger "Münsters fall" fra i fjor i en helt grei norsk oversettelse - rimeligvis som "Münsters sak". En utgivelse vi skal være glade for - selv om jeg fremdeles ikke helt fatter poenget med å oversette bøker fra svensk til norsk - så lenge vi alle vet at mye forsvinner på veien.
Nessers forfatterskap handler i stor grad om distanse. Bøkene foregår heller ikke i Sverige. Nesten motsatt; "et sted i Europa", som riktignok til forveksling ligner Holland, Belgia.
Ved å legge historiene dit, til byen Maardam, skaper Nesser en avstand som bidrar sterkt til den nesten
påfallende ro han lar hvile over fortellingene sine, som gjør dem til en fryd å lese og som står i sterk kontrast til de dramatiske, ofte utspekulert bestialske handlingene politifolkene hans stilles ovenfor.
Holder ikke ut ondskapen
"Münsters sak" dreier seg i første omgang om et avsindig knivdrap på en gammel mann som nettopp har vunnet penger sammen med tre kamerater. Det blir intendent Münsters sak - ikke kommissær Van Veeterens.
Den nesten seksti år gamle Van Veeteren holdt ikke ut ondskapen lenger, han har kjøpt seg inn i et antikvariat og sverger aldri å komme tilbake til politiet. Men dratt inn blir han jo.
Hvorfor ikke begynnelsen?
Tillat meg her et lite hjertesukk. Over norske forlags
utgivelsespolitikk Håkan Nesser skriver en serie romaner. Hvorfor viser man da ikke respekt for forfatter og leser og begynner med begynnelsen?
Begge de to bøkene som er kommet på norsk til nå foregår i tiden etter at hovedpersonen har trukket seg ut. Borte er alle forutsetninger, all prosess. Det blir som å dumpe inn midt i filmen.
Dette er viktig fordi Håkan Nesser er en viktig forfatter med ondskapen som tema. Han er altså ingen refser av det svenske Folkhemmet, i alle fall ikke direkte. Nesser skriver om vår tid viser oss jævelskapen og oppløsningen. Og spør om igjen og om igjen. Hvorfor? Hvorfor menneske? Les de gamle bøkene først. På svensk.
Leif Ekle
Kulturnytt, NRK P2, 22. oktober