Motstandskamp på radio

Nobelprisvinneren Thomas Mann skrev radiotaler som ble kringkastet over nazityskland. Hitler raste.

Thomas Mann (1937)
Foto: Wikipedia

HØR: Jazz og filosofi i New York del 8 (R)

HØR: Utdrag fra Thomas Manns siste radiotale, om nazitysklands nederlag, mai 1945

«Deutsche Hörer»

var en ambisiøs tittel på en serie radioforedrag. Thomas Mann antyder at alle tyskere hører på ham – det stemte ikke. Men Adolf Hitler hørte om talene. Det vet vi fra en av Hitlers taler til gamle kompiser i Lederhosen nede i ølkjelleren i Hofbrauhaus i München. Nazistene kriminaliserte lytting til utenlandske radiostasjoner. Inntil to og et halvt års tukthus risikerte tyskere som lyttet til London under krigen. Likevel var det noen som trosset farene og lyttet. Thomas Mann skriver:

«Det mest talende beviset for at mine ord ble hørt i Tyskland fikk jeg fra «mein Führer selbst». I en ølkjellertale i München henspeiler Hitler helt tydelig på mine ytringer og peker på at jeg er en av dem som forsøker å forlede det tyske folk til revolusjon mot ham. Men disse oppviglerne tar grundig feil, brølte han: Det tyske folk ville aldri finne på å gjøre opprør mot meg». Og så legger Thomas Mann til:

«Et opprør kan naturligvis ikke komme på tale så lenge Hitler har satt det tyske folk bak lås og slå. – Hitler har mange ganger vist oss at det tyske folk har en uovertruffen evne til å la seg lyve huden full av demagoger – men han har aldri forklart oss hvordan det samme folket kan innta rollen som Europas herremennesker…»

Huset Buddenbrooks

Thomas Mann (1875-1955) var opprinnelig konservativ av innstilling. Etter 1. verdenskrig skrev han for et konservativt tidsskrift sammen med sin bror Heinrich Mann, men etter hvert som høyresiden i Tyskland ble mer og mer antisemittisk og ekstrem endret Thomas politisk ståsted. Farlig upopulær på høyresiden ble han etter en tale han holdt i 1930 – Appell til fornuften – der han avviser nazibevegelsen og antisemittene som «en flodbølge av eksentrisk barbari og primitiv massedemokratisk råskap». Nazistene beskrev han som en «massekrampe med gjentatte hallelujarop og monotone slagord – som ender med at tilhengerne fråder ut av kjeften».

Året før, i 1929 fikk Mann Nobels litteraturpris for sin store fortelling om Huset Buddenbrooks, et epos som følger en tysk kjøpmannsfamilie fra velstand til katastrofe. Den yngste Buddenbrook opplever handelsmannens moral som uverdig og velger kunsten som livsmening. Etter sin appell til det tyske folk var Thomas Mann i livsfare – og han emigrerte.

USA

Beslutningen om å vende Tyskland ryggen var ikke enkel for familien Mann. Etter noen år i Frankrike ble nobelprisvinneren tatt i mot med stor interesse i New York. En journalist fra New York Times ville vite om det var besværlig å forlate sitt elskede Tyskland. Thomas Manns svar sto på trykk i avisen dagen etter: «Ja, det er en tung byrde. Men den blir lettere å bære når jeg tenker på den forgiftede atmosfæren som forpester Tyskland nå. Det er en lise å tenke på at jeg bærer min tyske kultur med meg – der jeg er, der er Tyskland. Jeg har kontakt med verden, jeg ser ikke på meg selv som en fallen mann.»

Deutsche Hörer!

I sine mer enn femti radioforedrag med oppfordringer og trøst til sine landsmenn gjør Thomas Mann seg til talsmann for en helt ny tankegang som oppstår i USA, men som har dominert internasjonal politikk i hele etterkrigstiden: Tanken er slik: Det er ikke forbudt å starte en krig. Krig er noe som verdens borgere har levd med siden Metusalem. Men: nå dukker en ny tankegang opp: Den brutale invasjonskrigen, «Blitzkrieg» som utelukkende er motivert av grådighet eller rasisme blir nå betraktet som kriminell.

Dette er en tankegang vi ser første gang under rettssakene mot nazistene i Nürnberg etter krigen: De ble tiltalte for å ha startet en brutal og grådig krig og okkupasjon – grunnløst. I sin første radiotale i oktober 1942 siterer Thomas Mann «Life Magazine» som har skrevet at en av de store utfordringene for Amerika, frihetens land – er at brutale stater ikke bare har angrepet andre land i Europa – men at de samtidig angriper ”ideen om frihet” – slik vi kjenner den som en amerikansk livsform.»

Thomas Mann

framholder at Englands kamp mot Hitler til syvende og sist også må begripes som Tysklands kamp mot Hitler. Friheten blir forstått som en suveren dyd som ikke skal krenkes.

Mest gripende er det å lese Thomas Manns nest siste radiotale, 10. mai 1945. Tyskland har kapitulert og hele verden jubler – og sjokkeres av nyhetene om Tysklands krigsforbrytelser som blir kjent over hele verden. Auschwitz, Majdanek, Treblinka. Thomas Mann trøster sine landsmenn: «Tyske lyttere – hvor bittert er det ikke å tenke på at verdens jubel gjelder ydmykelsen av ens eget land. Seiers og fredsklokkene ringer over verden, det skåles i glass og feires, mens tyskerne bøyer hodet med kramper i hjertet og må bygge seg et nytt liv under en vennligere horisont.

Tyskland er slått

Med uhyrlige offer. Etter alle kunstens regler har tysklands uovervinnelighet vist seg å være en legende. Måtte nedfiringen av den partifanen som for alle verdens folk forbindes med vemmelse og skrekk bety slutten på stormannsgalskapen – måtte slutten på hakekorsets tid bety farvel til nazismens bakgårdsfilosofi, og jeg sier: Dette er tross alt et stort øyeblikk. Dette er Tysklands tilbaketog til menneskeheten.»

Lars Nilsen og Studio Sokrates i Harlem, oktober 2007.I bakgrunnen, Apollo Theatre
Foto: NRK, Øivind Haugen, okt 2007

Programleder i Studio Sokrates Lars Nilsen i Harlem, oktober 2007. I bakgrunnen Apollo Theatre som oppfant slagordet: If you can make it there, you'll make it anywhere... Foto: Øyvind Haugen/NRK

Musikken

Vi innledet denne serien på åtte programmer om jazz og filosofi i New York, 1933 – 1948 med et par programmer om Ernst Bloch og Theodor Adorno. Et hovedanliggende for disse to var et historisk problem: Hvorfor løper verdenshistorien fra det ene barbariet til det andre? Hva kommer det av at våre anstrengelser for å skape et ikke-undertrykkende samfunn alltid mislykkes?

Amerikanske soldater reiste ut i krigen i 1941 til tonene av swing og storband. De kom hjem i 1945 og møtte en ny stil – og nye musikere som ikke ville leve som entertainere – men søkte anerkjennelse som kunstnere. I USA begynte en ny tid med frigjøringskamp mot rasediskriminering. Og andre verdenskrig var ikke slutt før Japan hadde kapitulert. President Harry Truman tvang fram en kapitulasjon ved hjelp av et nytt våpen: Atombomben over Hiroshima og Nagasaki.

Frankfurterfilosofenes grunnspørsmål:

Hvorfor klarer vi ikke å skape et ikke-undertrykkende samfunn – er fremdeles en utfordring. Vi avslutter programserien med et par eksempler på den nye jazzen. Nedenfor ligger lenker til nettstedet AMG, der du finner alle musikkopplysningene. Ikke glem at vi gjerne hører fra dere – og blir glade for en e-post til SS.

1: Woody Hermans orkester: Four Brothers (1947)

2: Charlie Parker: Barbados (1948)