I sin nye bok, «Avkledd», kritiserer motejournalisten Jorun Aartun de norske moteskolene for manglende vektlegging av fagene administrasjon og økonomi og for ikke å tilby studentene praksisplasser.
– Får ikke jobb
Dette fører til at flere ikke får jobb i bransjen, og bidrar til at motegründere taper konkurransen mot svenske og danske konkurrenter, mener hun.
Hun får støtte av karriererådgiver Trude Kvamme Ekker.
Hun råder unge mennesker til å tenke seg om før de utdanner seg til å bli klesdesignere. Ekker tror motebransjen er for liten til å ta i mot alle studentene som utdanner seg til yrket.
TENK DEG OM: Trude Kvamme Ekker er karriererådgiver og mener det er viktig at man tenker seg nøye om før man gir seg i kast med motebransjen.
Foto: Jarl Nymo / NRK
– Mange har et urealistisk forhold til det å få seg jobb i bransjen, sier hun til NRK.
Hun mener det er my naivitet ute og går blant unge studenter.
– Jeg opplever at de unge er naive og vil inn i bransjen, spesielt etter alt fokuset på blogging og tv-programmer. Det er mye naivitet ute og går, sier hun.
Hun sier videre til NRK at det er lite fokus på økonomi i utdannelsen, og at mangelen praksisplasser skader unge menneskers muligheter til å få seg jobb.
– Muligheter for talenter
Madeleine Ljunggren gikk ut av den private moteskolen Esmod i vår, og er en av de som har skaffet seg en fot innenfor bransjen.
Hun har fått en betalt praksisplass i Voice-gruppen som er et av de største mote-konsernene i Norge.
REALISME: Madeleine Ljunggren har tatt moteutdanning og mener det er viktig at man går inn i bransjen med åpne øyne.
Foto: Jarl Nymo / NRK
Esmod og de andre moteutdanningene i Norge gir ikke studentene praksisplasser under utdanningen.
Hun tror at hun hadde hatt bedre muligheter til å få seg en fast stilling hvis hun hadde fått praksisplass under utdanningen.
GÅTT BRANSJEN I SØMMENE: Forfatter Jorun Sofie Aartun kritiserer de norske moteskolene for manglende vektlegging av fagene økonomi og administrasjon.
Foto: Aschehoug
– Hadde jeg hatt praksisplass under utdannelsen, så kunne jeg kanskje gått direkte til en ordentlig jobb, sier hun.
Rektor ved moteskolen Esmod i Oslo, Geir Nordli, er i full sving med å hjelpe studentene sine med skolearbeidet.
Han forteller at skolen hans ikke tilbyr praksisplass fordi de mener at studentene lærer mye av det samme i norske motebedrifter som de gjør på skolen.
Han syns tallet fra utdanning.no virker høyt, og mener jobbmulighetene i norsk motebransje er gode.
STORE MULIGHETER: Rektor ved moteskolen Esmod, Geir Norli, mener det er store muligheter for å få jobb hvis man har talent.
Foto: Jarl Nymo / NRK
– Ingen er selvsagt garantert jobb, men hvis man søker på de jobbene som er, så er det store muligheter for å få jobb. Det er mye som skjer i bransjen nå, både i Norge og i motebransjen i Skandinavia.
Han sier det er store muligheter for jobb, hvis man skiller seg ut.
– Hvis man har talent og «passion for fashion», vil man få seg jobb innen rimelig tid.
– Vær realistisk
Nordli har vært i bransjen i mange år, og er enig med Jorun Aartun i at kunnskap om økonomi og markedsføring er viktig når man starter en motebedrift.
NORSK MOTEBRANSJE: Jorun Sofie Fallmo Aartun har skrevet bok om norsk mote og industrien bak.
Men han mener det blir feil å fokusere for mye på økonomi, og at designerne enten bør alliere seg med partnere som kan dette hvis de ønsker å starte en bedrift.
Designutdanning bør dreie seg om å skape klær, mener han.
– Det blir litt å blande kortene. Det blir som at leger og sykepleiere skal ha markedsføring og økonomi, det blir litt utenfor spesialfeltet vårt.
Den tidligere Esmod-studenten Madeleine Ljunggren føler ikke hun lærte nok om økonomi og markedsføring til å kunne starte sin egen bedrift, men at hun nå lærer mye om det å drive en bedrift.
Hun oppfordrer unge klesdesignere til å ha realistiske forventninger.
– Man bør være litt realistisk, selv om det er en fin drøm å jobbe med mote.
Den greske musikeren Vangelis, mest kjent for å ha skrevet musikken til filmer som «Blade Runner» og «Chariots of Fire», er død, 79 år gammel. I 1982 fikk han Oscar for filmmusikken til «Chariots of Fire», skriver NTB.
EBU: «Uvanlig» stemmegivning under Eurovisions andre delfinale
Et uavhengig organ som kontrollerer stemmegivningen under Eurovision Song Contest, oppdaget «uvanlige stemmemønstre» fra seks land under den andre delfinalen.
Organet oppdaget mønstrene hos jurystemmene fra landene Aserbajdsjan, Georgia, Montenegro, Polen, Romania og San Marino, som alle deltok i den andre delfinalen under årets Eurovision-konkurranse.
– Fire av de seks juryene plasserte alle fem av de andre landene på topp fem, én jury plasserte dem i sin topp seks, og den siste av de seks juryene plasserte fire av de andre i topp fire og den femte i deres topp sju. Fire av de seks landene fikk minst ett sett med 12 poeng, som er det maksimale som kan tildeles, skriver Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) i en pressemelding.
Grunnen til at dette ble sett på som uvanlig, var fordi fem av disse seks landene ble plassert utenfor topp åtte av juryene i de 15 andre landene som stemte i samme semifinale. Fire av dem ble plassert blant de seks dårligste hos de 15 andre landene.
– Et så uvanlig stemmemønster i en slik skala har ikke skjedd før, skriver EBU.
Unionen valgte i tråd med sine egne regler å fjerne de aktuelle stemmene og erstattet dem med et automatisk beregnet resultat. Det samme ble gjort i finalen.
– EBU har siden diskutert jurystemmene med de aktuelle kringkasterne og gitt dem muligheten til å undersøke jurystemmene i deres land nærmere, heter det videre.
Låten som samiske artisten Emil Kárlsen spilte inn med russiske Ekaterina Efremova ble i lys av Russlands invasjon av Ukraina en sterk protestlåt.
Fredag slipper Kárlsen singelen med tittel på tre språk – «Min áiggis – Ближе, чем кажется (In Our Days – Closer Than it Seems)», spilt inn i kjølvannet av at begge skulle opptre under Barentsrådets toppmøte i Tromsø i november i fjor, det melder NTB. – Tema for låten ble naturligvis farget av begivenheten, med ønske om å bevare fred og gode toner mellom folk og land. sier Karlsen. Videre sier han at det er viktig at vi ikke mister kontakten med de fredelige krefter hos våre nabofolk.
