Hopp til innhold

Moteekspert om Moods-konkursen: Alle har sin storhetstid

Moteeksperter synes det er trist at Moods of Norway er konkurs.

Moods of Norway butikk og neonskilt i Beverly Hills 2009

KONKURS I DAG: Moods of Norway

Foto: MARK RALSTON / AFP

I dag ble det kjent at den norske klesprodusenten Moods of Norway har slått seg selv konkurs. Kjeden har lenge slitt med lønnsomheten. Resultatet før skatt i 2016 var på minus 30 millioner.

– Alle har sin storhetstid

Hege Aurelie Badendyck, tidligere redaktør i motemagasinet Costume, som nå driver nettstedet The Cool Girl, mener det ikke er lett å følge opp suksessen Moods of Norway har hatt.

Hege Aurelie Badendyck

VANSKELIG Å FØLGE OPP SUKSESSEN: Costume-redaktør Hege Aurelie Badendyck

Foto: Sandra Semburg

– Enten det er f.eks. innen musikk eller mote, så er det ofte slik at alle har sin storhetstid. Moods ble raskt en folkelig suksess med en bred og uhøytidelig appell og var svært synlige med den gjenkjennelige traktorlogoen.

Hun sier at det å følge opp en slik suksess aldri er enkelt, spesielt når man har hatt et svært tydelig, synlig og særegent uttrykk.

– Det krever ofte en stor snuoperasjon, en «ny traktor», om du vil. Og den er utfordrende for alle, i alle bransjer.

ELLE-redaktøren: – De har satt spor etter seg

ELLE-redaktør Signy Fardal ser ingen sammenheng mellom kleskolleksjonene og konkursen.

Signy Fardal

TRIST: ELLE-Redaktør: Signy Fardal

Foto: Aas, Erlend / Scanpix

– Jeg synes kolleksjonene deres har blitt bedre og bedre. De har våget og de har satset, og den som intet våger, intet vinner. Jeg har stor respekt for dem.

Hun synes det er trist at de har gått konkurs.

– De har vist at det går an å ha det gøy med mote. De har satt spor etter seg.

– Motebransjen er lunefull

Motejournalist i Dagens Næringsliv og forfatter, Jorun Aartun, synes det er synd for norsk klesbransje at Moods of Norway har gått konkurs.

Jorun Sofie Aartun

LUNEFULL BRANSJE: Motejournalist og forfatter Jorun Aartun

Foto: Truls Qvale

Hun mener at de ikke har lyktes med snuoperasjonen fra å være en gründerbedrift til å bli en profesjonell organisasjon rustet for det internasjonale og det norske markedet.

– Selskapet pådro seg store tap etter den internasjonale satsingen, særlig i USA. I en ekspansiv vekstfase klarte de ikke å ha kontroll på kostnaden. De har heller ikke klart å ruste opp organisasjonen slik at den er konkurransedyktig nok.

Hun sier at de forsøkte å ta flere grep for å bli mer nedtonet og stilrent, men mye kan tyde på at merket ikke har truffet godt nok i markedet.

– Det er vanskelig å si hva de burde ha gjort annerledes. Motebransjen kan være lunefull, og det er mye som skal klaffe for at en kolleksjon treffer markedet.

Kulturstrøm

  • Sacheen Littlefeather er død

    Skodespelar og aktivist Sacheen Littlefeather, som i 1973 avslo Oscar-prisen til Marlon Brando for beste skodespelar i «The Godfather», er død, skriv The Washington Post.

    Littlefeather blei 75 år. Familien sa at ho døyde i fred med sine næraste rundt seg, men nemnte ikkje dødsårsaka. Ho fekk diagnosen brystkreft i 2018, skriv avisa.

    I august fekk Sacheen Littlefeather ein offisiell årsaking frå Oscarakademiet etter at ho blei bua av scenen då ho avslo Brando sin pris. Sacheen Littlefeather gjekk opp på scenen med Apache-drakt, og fortalte at Brando ikkje ville ta imot prisen på grunn av undertrykkinga av urbefolkinga i USA. Etter det blei ho boikotta frå filmindustrien.

    Sacheen Littlefeather i 1973.
    Foto: Arkivfoto / AP
  • Bruce Willis nekter for å ha solgt ansiktet

    Den amerikanske filmstjernen og actionhelten Bruce Willis nekter for at han har solgt rettighetene til ansiktet sitt til et selskap som lager deepfakes, skriver BBC.

    Deepfake betyr at et bilde eller video forfalskes ved at en persons ansikt plasseres på en annens kropp. Metoden blir brukt ved produksjon av blant annet falske nyheter og i pornobransjen.

    Agenten til Bruce Wiilis avviser at noen slik avtale er inngått.

  • Justisministaren bruker Tiktok uten å spørre om råd

    Justisminister Emilie Enger Mehl har ikkje spurt norske tryggingsstyresmakter om råd før ho tok i bruk den kinesiske appen TikTok i september. Fleire ekspertar advarer om at appen er eit datainnsamlingsverktøy som vidaresender informasjon til Kina.

    Førsteamanuensis i informasjonssikkerheit ved NTNU, Gaute Bjørklund Wangen ved NTNU meiner mehls bruker problematisk.

    – Det er veldig uheldig at ho ikkje tar eit meir aktivt grep og spør om råd. Det er snakk om justisministeren vår, som har ei sentral rolle i den digitale tryggleiken vår, seier Wangen til NRK.