– Det som umiddelbart slo meg, var at jeg synes dette var kunst av internasjonal klasse. Han hadde en tydelig egenartet strek, det var humor og satire, det var sære farger, og han skilte seg ut fra den noe trauste norske kunstscenen på den tiden.
Det skriver den tidligere samarbeidspartneren i en e-post etter at NRK tok kontakt med ham om den kjente samtidskunstneren som døde natt til tirsdag.
Morten Dreyer så bilder fra serigrafiserien «En dag i Familien Mann's liv» for første gang i 1981, hos en arkitekt som hadde kontor i samme bygg som ham.
Interessen var vekket og han tok kontakt med kunstneren. Det ble starten på et samarbeid som skulle vare i mange år, men som ikke var uten problemer.
– Ikke uvennskap
Terje Brofos, eller Hariton Pushwagner som han kalte seg, flyttet fra Stockholm til Oslo og Morten Dreyer ble hans mesen.
– Terje kalte meg sin «PA», personlige assistent, og jeg bidro både økonomisk og praktisk i mange år, forteller Dreyer.
Samarbeidet tok imidlertid slutt i 1997.
– Da han var lite produktiv, utagerende og mest opptatt av dansegulvene i Oslos undergrunn-nattklubbscene.
Dreyer sier han ikke opplevde bruddet som noe uvennskap. Konflikten som kom ti år senere var mer av juridisk karakter, mener han.
«No hard feelings, Morten»
I 1998 skrev Pushwagner under på en avtale som overdro retten til bildene han så langt hadde skapt, til Dreyer. I 2009 krevde han å få tilbake kontrollen over kunsten sin.
I 2010 ble tvisten avsluttet gjennom et forlik. Pushwagner fikk tilbake store deler av samlingen fra Dreyer, men forpliktet seg til å donere den videre til en stiftelse eller et offentlig museum. Dreyer fikk beholde en del verker.
– På trappen til tinghuset i 2009 sa han til meg; «No hard feelings, Morten». Jeg mener oppriktig at vi alle skal være glade for at jeg tok vare på den betydelige mengden med kunstverk, som han selv ikke ønsket eller kunne ta vare på for 20 år siden.
Dreyer forteller at han har kondolert familien i etterkant av dødsfallet.
– Jeg var informert om situasjonen den siste tiden. Vi hadde en dialog gjennom nærstående, og selv fikk jeg overbragt en personlig hilsen fra Terje for bare litt over en uke siden.
Skur 13 på Filipstad er dekorert med Pushwagners verk. Pushwagner har spesiallaget motivet «Movement» for skuret i samarbeid med Fineart.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix– Ble en «folkets kunstner»
Dreyer sier det er helt fantastisk at Pushwagner har klart å bidra med en så vidt betydelig produksjon de siste 15 årene.
– Han en på en måte blitt «folkets kunstner», med bred appell til folk i alle aldere i hele landet. På åtti- og nittitallet var han mer en institusjons-kunstner, en kunstner som var mest kjent i kunstmiljøene, uten særlig kommersiell betydning, mener han.
Når Pushwagner nå har «gått ut av tiden», som Dreyer sier, står det igjen et betydelig fotavtrykk etter ham, mener den tidligere samarbeidspartneren. Dreyer kaller ham «en betydelig og viktig billedkunstner».
– Jeg tror så absolutt han blir historisk. Det er få kunstnere som har et så typisk og egenartet formspråk. I fremtiden kan man gå inn i et museum i et rom fullt av ulike kunstverk og umiddelbart si «der henger det en Pushwagner».
Dreyer avslutter slik:
– R.I.P. Terje, du gjorde en god jobb!
NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes kommenterer Pushwagners dødsfall.
