– R.I.P. Terje, du gjorde en god jobb!

– Det er få kunstnere som har et så typisk og egenartet formspråk, sier den tidligere samarbeidspartneren Morten Dreyer om Pushwagner. Selv om de to møttes i retten for noen år siden, fikk Dreyer en personlig hilsen fra Pushwagner kort tid før han døde.

Morten Dreyer (t.v.) og Hariton Pushwagner

Morten Dreyer (t.h.) og Hariton Pushwagner etter at de var blitt enige om et forlik i 2010.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Det som umiddelbart slo meg, var at jeg synes dette var kunst av internasjonal klasse. Han hadde en tydelig egenartet strek, det var humor og satire, det var sære farger, og han skilte seg ut fra den noe trauste norske kunstscenen på den tiden.

Det skriver den tidligere samarbeidspartneren i en e-post etter at NRK tok kontakt med ham om den kjente samtidskunstneren som døde natt til tirsdag.

Morten Dreyer så bilder fra serigrafiserien «En dag i Familien Mann's liv» for første gang i 1981, hos en arkitekt som hadde kontor i samme bygg som ham.

Interessen var vekket og han tok kontakt med kunstneren. Det ble starten på et samarbeid som skulle vare i mange år, men som ikke var uten problemer.

Pushwagner
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Terje Brofoss, også kjent som Pushwagner, døde i dag 24. april 2018. Han ble 77 år gammel.

– Ikke uvennskap

Terje Brofos, eller Hariton Pushwagner som han kalte seg, flyttet fra Stockholm til Oslo og Morten Dreyer ble hans mesen.

– Terje kalte meg sin «PA», personlige assistent, og jeg bidro både økonomisk og praktisk i mange år, forteller Dreyer.

Samarbeidet tok imidlertid slutt i 1997.

– Da han var lite produktiv, utagerende og mest opptatt av dansegulvene i Oslos undergrunn-nattklubbscene.

Dreyer sier han ikke opplevde bruddet som noe uvennskap. Konflikten som kom ti år senere var mer av juridisk karakter, mener han.

Hariton Pushwagner var lørdagsgjest i Dagsrevyen i 2015. Han ble 77 år gammel.

«No hard feelings, Morten»

I 1998 skrev Pushwagner under på en avtale som overdro retten til bildene han så langt hadde skapt, til Dreyer. I 2009 krevde han å få tilbake kontrollen over kunsten sin.

I 2010 ble tvisten avsluttet gjennom et forlik. Pushwagner fikk tilbake store deler av samlingen fra Dreyer, men forpliktet seg til å donere den videre til en stiftelse eller et offentlig museum. Dreyer fikk beholde en del verker.

– På trappen til tinghuset i 2009 sa han til meg; «No hard feelings, Morten». Jeg mener oppriktig at vi alle skal være glade for at jeg tok vare på den betydelige mengden med kunstverk, som han selv ikke ønsket eller kunne ta vare på for 20 år siden.

Dreyer forteller at han har kondolert familien i etterkant av dødsfallet.

– Jeg var informert om situasjonen den siste tiden. Vi hadde en dialog gjennom nærstående, og selv fikk jeg overbragt en personlig hilsen fra Terje for bare litt over en uke siden.

"Movement" av Pushwagner

Skur 13 på Filipstad er dekorert med Pushwagners verk. Pushwagner har spesiallaget motivet «Movement» for skuret i samarbeid med Fineart.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Ble en «folkets kunstner»

Dreyer sier det er helt fantastisk at Pushwagner har klart å bidra med en så vidt betydelig produksjon de siste 15 årene.

– Han en på en måte blitt «folkets kunstner», med bred appell til folk i alle aldere i hele landet. På åtti- og nittitallet var han mer en institusjons-kunstner, en kunstner som var mest kjent i kunstmiljøene, uten særlig kommersiell betydning, mener han.

Når Pushwagner nå har «gått ut av tiden», som Dreyer sier, står det igjen et betydelig fotavtrykk etter ham, mener den tidligere samarbeidspartneren. Dreyer kaller ham «en betydelig og viktig billedkunstner».

– Jeg tror så absolutt han blir historisk. Det er få kunstnere som har et så typisk og egenartet formspråk. I fremtiden kan man gå inn i et museum i et rom fullt av ulike kunstverk og umiddelbart si «der henger det en Pushwagner».

Dreyer avslutter slik:

– R.I.P. Terje, du gjorde en god jobb!

Agnes Moxnes om Pushwagner.

NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes kommenterer Pushwagners dødsfall.

Kulturstrøm

  • «Guds barn» får ris og ros i NYT

    Den engelske omsetjinga av Lars Petter Sveens bok «Guds barn» er meldt av den amerikanske poeten Christian Wiman i New York Times. I meldinga samanliknar Wiman boka med andre romanar om Det nye testamentet. Sveen får skryt for å framstå som nøytral og for å fokusere på mindre rollefigurar, men får også kritikk for at boka er for stilleståande og stemmene i romanen for like.

    Lars Petter Sveen
    Foto: Hilde Bjørnskau / NRK
  • Lar ikkje dottera få sjå Askepott

    Den britiske skodespelaren lar ikkje den tre år gamle dottera si få lov til å sjå på Disney-filmen Askepott. – Ho ventar på at ein rik mann skal kome å redde ho. Ikkje gjer det. Redd deg sjølv, seier Knightley i eit intervju med Ellen DeGeneres. Dottera får heller ikkje lov til å sjå på filmen om den vesle havfrua, då ho ikkje vil lære dottera si å gi frå seg stemma si for ein mann.