"Antonsen og Golden - tilnærmet lik sant"
Latter, Oslo
Med Johan Golden og Atle Antonsen
Regi Thomas Giertsen
-På Showhuset Latter hadde de sin første premiere i den store teatersalen, og det med "Antonsen og Golden - tilnærmet lik sant", orienterer premiereløve Andreas Diesen.
Diesen & Alstedt
-Det var et befriende møte med to herrer som ikke et sekund tar seg selv høytydelig. Og som har en total mangel på respekt for fordommer, sneversynthet og maktmennesker. Men fremfor alt er de både elegante og morsomme. Og disse to er jo det originale "Team Antonsen"...
Åpningsfilm
-Fra den meget intelligente "åpningsfilmen" der vi ser veien tilbake til samarbeidet mellom vennene etter Antonsens svikfulle dropping av Golden til fordel for TV-programmet "Team Antonsen", satt vi klar for det meste, innrømmer premiereløve Rune Alstedt.
-Men kan hende var publikum noe nølende og usikre til den verbale åpningssekvensen om hvem i salen som vil ligge med hvem av Antonsen og Golden. En meningsmåling som tvinger en del av publikum ut over sine fordommers begrensninger.
-Ja, kan hende ble den noe tværet ut, og folk var varsomme med å åpne for den store gapskratten, fortsetter Diesen.
Grensehumor
-Dette er jo på grensen av humor for noen, må vite. Men så går herrene over til å innføre publikum i hva de virkelig kan vente, -med facit på flip-over. Da er publikum på tryggere grunn, og den første spinkle latterbølge gir behaglige krusninger i kroppen.
-Her gjør gutta det lett for oss: De sier klar fra at dette er ikke revy, ikke show, ikke stand–up, men forelesning -eller undervisning- kamuflert som show. Men hva det er, eller ikke er, pr. definisjon, er helt uvesentlig, sier Alstedt.
-Det eneste viktige er at vi har dem på scenen, slår Diesen fast.
Morsomme!
-For i all sin godt innøvde improvisasjon, er de morsomme.
Og så er de så deilig selvironiske. I sin analyse av hverandre med tilhørende lysbilder ser vi hvor langt man kan gå med vennlig mobbing når det er gjort med varme.
-Publikum skal være takknemmelige for at stolte foreldre alltid sørger for å ta bilder av sine håpefulle i oppveksten. Trivelige nok i familiealbumet, men sett på i etterkant deilig avslørende, i følge Alstedt.
Sanger
-En herlig vise om alle de temaer som ikke har vært forunt å få sin egen sang, er både intelligent og morsom, mener Diesen.
- Her viser Atle Antonsen at han i tillegg til sitt nå så kjente plystretalent, også besitter en habil sangstemme. Ingen STOR stemme, men perfekt til show og cabaretbruk.
-Golden hadde en underfundig analyse av kjeltringer og kriminalitet, og ikke minst grunnene til at det etter hver er lett å drive med skurkestreker, sier Alstedt.
-Morsomt, aktuelt og kan hende en vekker for justisminister Dørum, -og ikke minst museumsdirektører...
Treffende
-Jeg har selv hatt diverse husdyr, fra hund til gullfisk, innrømmer premiereløve Diesen.
- Derfor følte jeg at Antonsens raljering med forskjellige "pets" var et treff midt på spikerens hode.
-Sportshatere satt nok lykkelige i salen og nikket fornøyd når Antonsen tok for seg de sommeridretter Norge er store i, fortsetter Alstedt.
-Men for ikke å ødelegge for fremtidige publikummere sier vi bare at hans kroppsspråk er drepen for visse idretter som er latterlige nok fra før av, legger han til.
Trøndere
-Jeg var kanskje ikke så frelst på Goldens utlevering av trøndere, innvender Diesen.
-Ikke det at jeg bejubler trønderrockens diverse sangere, men jeg følte at her manglet det nok noe tekstlig. Jeg vet at det falt greit i makker Alstedts smak, så jeg får heller bøye meg for det. For sekvensen hadde en meget oppfinnsom avslutning, for all del.
-Herrenes fleiping med Dagbladets stadige fiksering på diverse sex-temaer, er bevisst å kjøre langt utover sidelinjen, sier Alstedt.
Sexeffekter
-På den andre siden er Dagbladets evige jakt etter emner om det menneskelige underlivs viderverdigheter så over alle stabbesteiner at det er herrene tilgitt å være en aning groteske i sine sceniske effekter. Og det gjør meg en smule glad over å ikke sitte på første benk. Da kunne jeg risikert å bli dratt opp på scenen...
-Den sceniske løsningen var befriende enkel. Paal Ritter Schjerven får stjerne i boken for scenografien Og for en gangs skyld får jeg en inderlig lyst til å skryte av et programhefte, -en lekker liten sak. Og så var det instruktør Thomas Giertsen. Han har klart å ballansere elegant mellom å gi herrene frie tøyler og å gi gode råd, sier Diesen.
-I det hele tatt er de fem kvarterene med Antonsen og Golden svært lette å fordøye. Små irritasjoner og ergrelser drukner i gledesøyeblikkene, slår premiereløve Rune Alstedt fast.
Nitimeblinken
-Men så var det blinken vår, avbryter premiereløve Andreas Diesen.
-Der er null og skivebom langt ute, og tieren er glitrende. Denne agngen skal du få plassere pilen først. Hvor plasserer du pilen, Rune?
-Jeg lo mye, og gir et skikkelig "tommelen-opp-signal": En sterk åtter!
-Jeg må medgi at jeg denne gangen er noe strengere enn deg. Kan hende er jeg bortskjemt og ventet ennå mer frekk frodighet og slem herjing med besteborgerligheten. Noen små feilskjær gjør at jeg nøyer meg med en sjuer, men en begeistret sjuer, - det vi har begynt å kalle en "sj...åtter", sier Diesen.
*
For nettet av Øystein Saxvik