Jolly Jumper & Big Moe, på den lille og intime scenen fredag kveld.
Bryggen Tracteursted, også bare kalt Tracteurstedet, er et koselig lite hus som ligger i bakkant av bryggene i Bergen. Her er det plass til ca. 100 publikummere foran en MEGET intim scene.
Skifta sokka
- Nå har æ vært heim og skifta sokka, var kommentaren som datt ut av Jan Erik Moe, da han ankom dette intime, lille spillestedet, en halv time forsinket. Og kommentarer av denne typen er typisk for duoen som underholdt fredag.
Kjell Inge Brovoll og Jan Erik Moe tar en pause og stiller seg opp, dersom du ønsker å fotografere...
Jolly Jumper & Big Moe har en usedvanlig evne til å kommunisere med publikum, som i hvert fall ikke jeg har sett maken til, noensinne. Denne helt spesiell evnen, har de blant annet fordi de veit å fleipe med alt og alle – noe bluespublikummet elsker. Og romsligheten føles ikke akkurat mindre når de avbryter det de holder på med på scenen, for å stille seg opp, dersom du forsøker å ta et bilde av dem.
Som å komme hjem
Dette kommer spesielt godt til sin rett på en så liten scene som den på Tracteurstedet. Det er på en måte nesten så man får en følelse av å ha kommet hjem i stua til Brovoll og Moe, som tilfeldigvis hadde tatt fram gitaren og munnspillet akkurat den kvelden. Også forteller dem deg også tilfeldigvis en masse gode historier om alle melodiene de spiller.
Robert Johnson
For eksempel som den om Robert Johnson – fra Steinkjær (!). Robert Johnson er selvsagt ikke fra Steinkjær. Det bare passa sånn som en historie.
Den Robert Johnson som det refereres til er selvsagt en av bluesens opprinnelige – og største figurer. Og en av hans melodier var på repertoaret denne kvelden.
Og det er nettopp denne typen blues som er utgangspunktet for prosjektet deres. De bringer sitt publikum blues, slik den ble spilt opprinnelig.
Egen måte å gjøre ting på
Det er trønderne Kjell Inge Brovoll og Jan Erik Moe som står bak navnene Jolly Jumper & Big Moe. Og man kan vel si at de har sin egen måte å gjøre ting på.
- Her kan æ knips med fingrann og få et glass vin, sa Jan Erik Moe da de entret den lille scenen. Og så fikk han et glass vin.
Publikum viste også å sette pris på den lune humoren og den gode musikken fra scenen.
- Det er dette som gjør at vi liker denne plassen så godt, sa Moe da han fikk servert vinen et par minutter senere. Og det er denne typen sjarm som kler denne duoen så godt, og som gir en stemning og glede man skal leite lenge etter på mange andre bluesscener. Og det er nok antagelig også derfor det ikke er første gang denne duoen er på akkurat denne scenen.
Både morsomme og dyktige
Men Jolly Jumper & Big Moe er ikke bare morsomme. De er også meget dyktige musikere, som kjenner sitt fag meget godt. Ofte blir melodiene de spiller satt inn i en historisk ramme, slik at det også blir lærerikt – i tillegg til underholdende.
Undertegnede skriver ikke her hvilke melodier som ble spilt. Det er egentlig ganske uvesentlig i denne sammenhengen. Det hadde antagelig blitt bra uansett hvilke melodier de hadde spilt. Og 3. august kommer de med ny plate. Kjøp den!