Hopp til innhold

Anti-selfies kan stoppe nettskryting

Anti-selfies oppstår nå som en protest mot skrytende selvportretter i sosiale medier.

Bitstrips

Bitstrips lar deg legge ut selvportretter og statusoppdateringer av deg selv som tegneseriefigur, noe som kan ta vekk presset på å se så perfekt ut som mulig i sosiale medier.

På sosiale medier har Facebook, Instagram og Snapchat ført til en flom av selvportretter tatt med mobilkamera. Bildene går under navnet selfies, som også vant da Oxford Dictionaries kåret årets beste nyord tidligere i år.

Men skrytebildene får motstand fra folk som har sett seg leie på dem. Dermed dukker tegneserier og animerte bilder opp som en motvekt til dette.

Morsomme selfies

Den nye appen Bitstrips lar brukerne lage en tegnet versjon av seg selv. Du velger selv hårfarge, hudfarge, ansiktsform og ansiktstrekk.

Til slutt sitter du igjen med en figur av deg selv, kalt en avatar, som du deretter kan lage små tegneserier med.

Berit Skog, førsteamanuensis i sosiologi ved NTNU, har forsket lenge på bruk av sosiale medier, og blant annet på hvordan Facebook kan skape misunnelse blant unge.

Selfie

En ny, norsk kampanje skal påvirke Facebook-brukere til å roe ned bruken av selvportretter.

Foto: Andrew Burton / Afp

Hun har selv laget en avatar i Bitstrips, og mener at slike tjenester gir gode avbrekk blant de mange oppdateringene som hyller det perfekte.

– Appen gir oss mulighet til å senke skuldrene og å bruke fantasien. Her kan en sende grimaser og tullebilder av seg selv, altså selfies der hovedpoenget ikke er å ta seg best mulig ut, men å ha det morsomt, sier hun til NRK.no.

– Det er ofte knyttet andre normer til profilbildet på Facebook, her skal en gjerne fremstå så polert som mulig, legger hun til.

For skoleverket

Berit Skog

Det kommer stadig flere apper der man kan presentere seg selv på nye og alternative måter, sier Berit Skog, somer førsteamanuensis i sosiologi ved NTNU.

Foto: NTNU info

Bitstrips ble først laget for bruk i skoleverket i 2008 for å lette undervisningen. Tjenesten ble for alvor kjent da den ble benyttet til antimobbekampanjer i samarbeid med Cartoon Network.

Bitstrips-appen som nå brer om seg, ble lansert i oktober i år. Appen lar deg plassere din avatar i humoristiske og merkelige situasjoner, og den har blitt så populær at både hjemmesiden og appen stadig krasjer på grunn av overbelastning, skriver The Huffington Post.

Vi kommer til å se mer av slike apper der folk setter seg selv inn i morosituasjoner, mener forsker Berit Skog fra NTNU.

– Det er i tiden at man skal fronte seg selv, og da kommer det flere måter å gjøre dette på. Det kommer stadig flere apper der man kan presentere seg selv på nye og alternative måter, sier Skog til NRK.no.

Ny kampanje i dag

Torsdag gikk startskuddet for Unghjelp, en ungdomsdrevet organisasjon som vil spre kunnskap om psykisk helse, kampanjen Facebook for real i samarbeid med pr-byrået Trigger.

De etterlyser et ærligere Facebook, og kampanjen består av ti Facebook-regler, der første bud ble lansert i dag:

Thou shalt not take for granted that you are the most interesting photographical object on the planet. If that was the case you would probably be famous and rich by now. #selfies

(Oversatt: ikke ta for gitt at du er det mest fotografisk interessante objektet på planeten. Dersom det var tilfelle, ville du antakelig vært rik og berømt nå)

Taggen #FacebookForReal er hyppig brukt på Instagram, og mange har der lagt ut sine ironiske selfies.

Kathrine Dollst Kvinnsland

Kathrine Dollst Kvinnsland er styreleder i den nystartede kampanjen Unghjelp, som vil at folk skal være mer ærlige med hvordan de framstiller seg selv i sosiale medier. Hun er en av mange som i den forbindelse har lagt ut ironisk selfie på Instagram.

Foto: Kathrine Dollst Kvinnsland/Kim Kverneland

Initiativtager Kathrine Dollst Kvinnsland (18) er blitt lei av smilende og perfekte fjes på Facebook, og oppfordrer folk til å legge ut parodier av selfies med budet over som følgetekst.

– Mange fremstiller seg som supermennesker i sosiale medier, men vi vil at folk skal være mer ærlige og vise at man faktisk kan ha en dårlig dag. Vi vil gjøre det mindre tabu å slite, sier Kvinnsland til NRK.no.

Hun mener det er befriende at nye apper viser folk i morsomme hverdagssituasjoner.

– Jeg har sett noen venner bruke den tegneserie-appen, og det er ikke på en glamorøs måte. En venninne la ut en tegneserie om at hun startet dagen med å søle kaffe på kjæresten. Det er å dele en ærlig opplevelse fra virkeligheten, og kanskje er det lettere å gjøre det via slike apper, mener hun.

Kan fort bli lei

Blant de mest nedlastede appene hos Apple, er det flere som lar deg lage filmer eller bilder med deg selv i humoristiske situasjoner.

Du kan sette bilde av deg eller vennene dine inn i tegnede kostymer, og lage dansefilmsnutter i tre ulike apper. Det finnes også apper som Troll me, der du kan omskape deg til et troll. På Salon me kan du gi deg selv en merkelig frisyre, mens på Snap Ghost kan du legge inn spøkelser i bilder av deg og vennene dine.

Også forsker Berit Skog tror det er viktig å tulle litt mer i sosiale medier.

– Tegneseriene kan brukes til å fortelle om hendelser fra eget liv som det er enklere å formidle her enn i statusfeltet på Facebook. Der kan det nemlig være klare normer for hva en ikke bør skrive om, avhengig av hvilket miljø en er i. Skryt bør eksempelvis unngås. Tegneserien og apper kan ta brodden av dette, sier hun.

Hun mener derimot at det også kan bli vel mange oppdateringer fra apper der man iscenesetter seg selv.

– Mange kan gå lei av appen. Ikke minst kan andre bli lei fordi den kommer i flyten på Facebook, også for personer som ikke har interesse av å se andres liv i tegneserieform.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober