NRK Meny
Normal

Mørkt vennskap

Brageteatret innledet Stemmerettsuka med ny dramatikk. Stykket «Happy happy love» er et velspilt stykke om et vennskaps mørke sider.

Happy happy love

Skuespillerne Ine Marie Wilmann og Hanne Skille Reitan

Foto: Stephen Hutton

Karen Frøsland Nystøyl NY

«Happy happy love» er ett av flere helt nye teaterstykker Brageteatret setter opp i 2013.

Stykket er et samarbeid mellom Brageteatret og Treverket, et kompani bestående av de to skuespillerne Ine Marie Wilmann og Hanne Skille Reitan i tillegg til forfatter Hanne Ramsdal.

Ny scenetekst er det blitt, språklig interessant og godt spilt.

Rekonstruksjon

Treverket ønsket å lage dokumentarpreget teater om en selvvalgt relasjon, og de valgte seg vennskapet mellom to jenter. Vi følger dem gjennom hele forestillingen og ser løpet fra det nære, intense barnevennskapet til det inderlige og uutholdelige venninneforholdet som kan oppstå når man deler leilighet.

Selve stykket er en slags rekonstruksjon, et «hva var det egentlig som hendte?» Det begynner og slutter med en fjelltur. l løpet av en knapp time males vennskapet ut, situasjoner rekonstrueres for å si publikum noe om hvorfor det gikk som det gikk. For det er noe som skjer, men det spares helt til slutten. Noen hint får vi likevel underveis.

Kritt

Scenografien er enkel: En blackbox med et skråstilt platå. To rekvisitter: kritt og leppestift. Det sparsomme rommet gir fokus til de to skuespillerne og gjør publikum ekstra oppmerksomt på alle nyansene som oppstår i forholdet mellom dem.

Happy happy love

Scenografien er enkel. Skuespillerne bruker kritt

Foto: Stephen Hutton

Krittet bruker de til å tegne konturene av hverandre i ulike posisjoner, og de tegner også øvrige rekvisitter: En stubbe til å sitte på, en stein, et tre.

Disse krittegningene gir en følelse av at noe kriminelt skal skje, og dette forsterkes av en mørk, ubestemmelig og ubehagelig dur som av og til bryter inn i lydbildet.

Men tegningene forteller også en historie, de blir supplerende til det som skjer på scenen.

Identitet

De to jentene er på skogstur. De gjenopplever minner, men det er også noe annet de rekonstruerer, en hendelse publikum ikke vet hva er.

Spillet dem imellom viser et forhold preget av like intens kjærlighet som hat, forakt som glede, men aldri likegyldighet.

Noe skjer mellom de to venninnene, og de glir fra hverandre. Skuespillerne skildrer et intenst forhold og skifter lett mellom lek og alvor, kos og slåssing.

Progresjonen i fortellingen og spillet gjør at en historie om et vennskap som prøves hardt, blir troverdig. «Happy happy love» er en forestilling om identitet og om jeget som vil løsrive seg fra et vi-forhold som det ikke klarer å komme fra fordi kjærlighet til den andre står i veien.

Troverdig

Hanne Skille Reitan og Ine Marie Wilmann spiller intenst og troverdig. De er gode på skiftninger, nyanser og språk. De fremstiller et troverdig vennskap i en forestilling som likevel har litt lite handlingsdriv.

Happy happy love

Hanne Skille Reitan og Ine Marie Wilmann

Foto: Stephen Hutton

Men kanskje er det heller slik at de åpner en dør og inviterer publikum inn i et rom eller inn til en tilstand. Dette vennskapsforholdet er noe man kan være med og være i.

Hverdag

Språket er hverdagspreget og teaterstykket har dokumentariske trekk. «Happy happy love» er en oppsetning som i første rekke er beregnet på ungdom. I forhold til stemmerettstematikk sier stykket noe om kvinneidentitet og det spesielle som kan oppstå i venninneforhold.

Det handler om å leve akkurat nå, og om å ønske å rive seg løs fra et fellesskap, men ikke klare det. Kanskje var det også slik for 100 år siden?