Mørke understrømmer

Marlene Dumas billedunivers er preget av et veldig mørke. Hennes bilder bærer i seg en påtakelig sorg og fortvilelse, og ikke minst et voldsomt politisk raseri.

Det er utvilsomt denne spesielle følelseskraften hun kan klarer å legge inn i sine bilder som har gitt henne posisjonen som en av vår egen tids mest innflytelsesrike kunstnere.

Dumas på Museet for Samtidskunst

I flere måneder har et norsk publikum kunnet kunnet ta innover seg en flik av Dumas billedvirkelighet i «An Appetite for Painting».

I utstillingen fyller et redselsgalleri av fordreide maskeaktige ansikter den smale, hvelvede gangen som forbinder trappehallen med resten av museets andre etasje.

Nå viser Stedelijk i Amsterdam den største utstillingen noensinne med denne markante maleren.

Utstillingen har fått tittelen «The Image As A Burden» og henger frem til 4.januar, før den reiser videre til Tate Modern i London.

Det evige og det aktuelle

Den Sør-Afrikanske, Amsterdam-baserte kunstneren blir aldri ferdig med å utforske menneskeskikkelsen. Hun er både opptatt av evige eksistensielle problemstillinger, men også mer aktuelle politiske spørsmål.

Og hun har en tendens til å skape kontrovers og opprør. Ikke fordi hun ønsker å provosere for provokasjonens skyld, men fordi hun finner de mentale minefeltene mest interessante.

Hun har for eksempel utforsket Kristus-skikkelsen, og da har hun ikke vært opptatt av Jesus Kristus som en lidende frelsker, men som erotisk vesen, og som begjærsobjekt.

Også barnet har hun sett på med uvant blikk. I maleriene hennes finner vi ikke det uskyldsrene, fromme, nusselige barnet, men barn som sterke individualiteter, med drifter og impulser, og i blant med et mørke vi ikke kjenner opphavet til.

Døden lurer bakenfor

I flere serier er det erotikken som spiller hovedrollen. Her finner vi samleie, onanimotiver, erotisk ekstase.

Men i alt hun skaper, enten det er malerier av babyer, terrorister, eller poserende eller onanerende kvinner, lurer bestandig døden på en underlig måte bakenfor motivene.

Marlene Dumas henter ofte sine bilder fra aviser og blader. Hun er opptatt av å utfordre medias endimensjonale virkelighetsfremstilling.

Jesus og Bin Laden

For eksempel har hun stilt sammen to malerier, det ene heter «Sønn av…» det andre er titulert «Osama».

Vi skal ikke studere bildene lenge før vi ser at det er Guds Sønn det her er snakk om, stilt opp mot den beryktede terroristen Osama bin Laden.

Med denne sammenstillingen, som kan oppleves som ganske rystende, er det neppe Dumas mening å sverte Jesus Kristus, eller hylle Osama Bin Laden.

Hun bruker derimot disse to ladede skikkelsene som utgangspunkt for å minne om at virkeligheten alltid har mange sider, at det som er sant for en, kan være løgn for en annen.

At den som fra ett perspektiv er frihetskjemper og helt, kan være skurk og terrorist fra et annet. Hvem er frelser og hvem er morder?

Osama Bin Ladens ansikt er også interessant fordi det, enten vi orker å innrømme de teller ei, på en underlig måte likner nettopp på de bildene vi har av Kristus selv.

En trekksmessig skjønnhet, en mildhet i blikket og et overlys som står i skarp kontrast til de handlingene vi vet Bin Laden er ansvarlig for.

Bildet som byrde

Man finner ikke ro og harmoni blant Dumas bilder.

Tvert imot hun gir oss glimt inn i en verden full av naken og uforstilt frykt og smerte, det er tungt å ta innover seg hennes kunstneriske verden.

Kanskje er det derfor hun har valgt å kalle utstillingen bildet som byrde.