Hopp til innhold

Moralloven og instinktene

Miles var kantianer uten å vite det da han kvittet seg med heroinavhengigheten.

Onde tunger vil kanskje framholde at Immanuel Kant selv levde som en maskin. Innbyggerne i Köningsberg kunne stille klokka etter Kants daglige rutiner: Opp kvart på fem, te, frokost og en pipe. Forbereder forelesninger mellom seks og sju - og slik var dagen hans regulert fra time til time. Men trass i alle rutiner; - humørløs var Kant slett ikke.

Hør: Studio Sokrates om Miles Davis og Immanuel Kant, del 2

Hva betyr det å være moralsk?

- Jo, det betyr, sier Kant; - å spørre seg selv foran et skjebnevalg: - Kan jeg ville handle slik at jeg tåler at et annet menneske som befinner seg i det samme dilemma som jeg - handler på samme måte som jeg akter å gjøre nå? Hvis jeg kan svare ja på dette spørsmålet - så OK - kjør i vei. Må jeg svare nei - så følger det at jeg også må avstå fra å handle slik jeg hadde planlagt å gjøre.

Fornuften høyeste appellinstans

Slik ser det ut inne i hodet på en kantianer som anvender det kategoriske imperativ

- Det nytter ikke, sier Kant, - å bruke følelsene som rettesnor for rett og galt. Det er naturligvis vemmelig å tenke på enkelte umoralske handlinger, men vemmelse, kvalme eller glede kan ikke garantere for hva som er rett. Her er det morralloven i oss som må være rore. Mange mennesker har levd et langt liv uten å ane det minste om at vi har en morallov liggende inne i bevisstheten et sted, og kanskje ligger den ikke der inne heller - men i språket vårt.

Men saken er, sier Kant, -at ved hjelp av vår fornuft kan vi oppdage handlingsregler som er tvingende nødvendige å følge, hvis vi skal kunne kalle oss fornuftsvesener, selvstendige og selvdefinerende frie individer, og det vil vi jo gjerne være.

Det kategoriske imperativ

Ikke kall meg en legende - kall meg Miles Davis

Et eksempel på slike handlingsregler kaller Kant kategoriske (uten unntak) imperativ, (du skal), altså "Du skal uten unntak handle slik at regelen for din handling kan være en regel for alle fornuftige vesener". Sier du "ja" til å lyve i en bestemt situasjon så har du samtidig tillat alle andre å lyve i den samme situajonen. Kan du tolerere det - og samtidig si om deg selv at du er et fritt, fornuftig og selvdefinerende individ? Eller må du fuske med den moralfilosofiske kabalen? Tenk sjøl. Har du en kommentar kan du sende en e-post til: Studio Sokrates.

Instinkter og begjær

Å legge trompetlegenden og mennesket Miles Davis ut i lyset av Kants moralfilosofi bidrar både til avklaring og utdyping.

- Var Miles all right? spør trompetisten Clark Terry i en fjernsynsdokumentar vist i NRK2 før jul. Og han svarer; - Ja, han var all right. Men han kunne være en djevel mot folk han ikke likte eller respekterte. Og vi skal huske at Miles avvente seg selv fra heroinen - ved en såkalt Cold Turkey: Han flyttet hjem til prestefaren sin, låste seg inn i kjelleren - og kom ikke ut før giften og lysten hadde sluppet taket. Deretter skapte han banebrytende musikk. Her handlet Miles, uten å vite det, naturligvis - helt i tråd med Kants forståelse av moral og ansvarlighet.

Følg kallet!

Den unge Kant, morsom og galant

er jo et ibsensk moralpåbud, og at Miles fulgte kallet fra musikken er det ingen tvil om. Men var dette moralsk gjort, i en kantiansk forstand av Miles? - Nei, sier professor i filosofi, Vigdis Songe-Møller. Selv om han ofret, forsaket, led og var skuffet - å følge kallet i den forstand Miles fulgte utviklingen av jazzen - er ingen kantiansk dyd. For viljen til trompetspill er for nært knyttet opp til Miles lyst, begjær, drift. Gjorde han det av pliktfølelse overfor jazzens musikalske framdrift? - Neppe. Han søkte et stort publikum, han strevet etter ære og berømmelse. Det er ikke moralsk i Kants forstand. Her kan du høre Miles Davis i intervju med Jools Holland i BBC.

Musikken

1:

Tittel : IT NEVER ENTERED MY MIND

Kompon. : RODGERS, RICHARD (USA)

Utøver : DAVIS, MILES (USA) (TROMPET)

Genre : JAZZ

Besetn. : TROMPET + INSTR

Innspilt: 1954 Utgitt: / 1996 Spor: 0008 Tid: 0401

Merknad : FOR UTØVERE SE OMSLAG

Platetit: BALLADS & BLUES

Merke-nr: BLUE NOTE 8 36633 2

Medium : CD Antall: 1 Epoke: 1950

2:

Tittel : SUMMERTIME

(FRA) PORGY AND BESS (OPERA)

Kompon. : GERSHWIN, GEORGE (USA) (1898-1937) + EVANS, GIL (CAN) (ARR)

Komp-år : 1935

Utøver : DAVIS, MILES (USA) +

EVANS, GIL (CAN) (DIR)

Genre : JAZZ

Besetn. : TROMPET + STORBAND

Innspilt: 19580818 Utgitt: Spor: 0006 Tid: 0317

Platetit: MILES DAVIS - 1 HEURE AVEC

Merke-nr: CBS CDCBS 57110

Medium : CD Antall: 1

Studio Sokrates fra 26.01.02. Musikken er redigert bort.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober