Mor til Utøya-ofre krever oppgjør med netthets

– Terroren 22. juli er blitt kommersialisert, men vi har glemt oppgjøret med tankegodset som førte til angrepene, sier Christin Kristoffersen, mor til to av ofrene for Utøya-terroren.

Blomster på brygga ved Utvika Camping for ofrene etter massakren på Utøya (i bakgrunnen)

Utøya var åstedet for terroren i 2011. Unge mennesker som var der opplever å bli hetset på nettet av mennesker med de samme holdningene som terroristen.

Foto: Sindre Thoresen Lønnes / Scanpix

Christin Kristoffersen mener vi bruker for mye tid på å diskutere om filmene stemmer med virkeligheten eller ikke.

– Filmene om 22. juli har fått for stor plass. Det er et sykdomstegn. Det er alvorlig at det ikke er tatt et skikkelig oppgjør med de høyreekstreme holdningene til Anders Behring Breivik, sier hun.

Kristoffersen mener det burde være et nasjonalt mål.

– Min eldste sønn ble skutt fem ganger og var sammen med min yngste, som hadde gjerningsmannen i hælene. En gang svømte han og slapp seg ned under vann for å unngå kulen, forteller hun.

Christin Kristoffersen

Christin Kristoffersen har to sønner som begge opplevde terroren på Utøya.

Foto: Marianne Rustad Carlsen / NRK

Hetset på nett

Familien forsøker å finne tilbake til en hverdag etter terrorangrepet. De opplever at debatten om de tankene Anders Behring Breivik bygget handlingene sine på, nesten er fraværende.

Det kan virke som om mange av de unge som var på Utøya er fritt vilt for de høyreekstreme nettsamfunnene. Sønnen hennes Viljar opplevde trakassering på nett etter å ha skrevet en avisartikkel om integrering.

– Tilbakemeldingene var helt vanvittige.«Så synd at ABB bomma», skrev folk. Til et menneske som ikke har gjort annet enn å bli skutt. Aggresjonene var til å ta og føle på: «Gud for en sorg. Blei ikke du drept.?», forteller hun.

Dette mener hun kan fortsette å skje når vi ikke har tatt det endelige oppgjøret med tankegodset.

– Høyreekstremisme vokser

Lederen i Antirasistisk senter

Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter, står foran minneveggen av glass med 77 navn på ved regjeringsbygget. Alle som døde 22. juli under terrorangrepene.

Foto: Marianne Rustad Carlsen / NRK

Cora Alexa Døving er forsker og knyttet til Senter for ekstremismeforskning. Hun synes ikke Norge har tatt et oppgjør med tankegodset til terroristen. I starten synes hun pressen var flinke til å vise frem nettsteder og fokusere på manifestet Anders Behring Breivik skrev.

– Nå i ettertid har det dabbet av. I Norge og andre europeiske land er disse miljøene i vekst, særlig i nettfellesskap. Vi må tørre å løfte dette tankegodset opp og se på hva som er konsekvensene av denne måten å tenke på, sier hun.

Rune Berglund Steen er leder i Antirasistisk Senter mener også det må tas et oppgjør med tankegodset.

– En del av de høyreradikale aktørene har hatt ganske gode kår disse årene. Det paradoksale er at de står sterkere i dag enn de gjorde den gangen, sier han.

Slike fiendebilder skaper vold, mener Steen.

– Det er en eksplosjon av hatefulle ytringer på sosiale medier, men nesten ingen anmeldelser. Folk skriver om ønsket om å se andre mennesker skadd, drept og satt fyr på og det er klart det burde vært anmeldt, fortsetter han.

– Sju år etter 22. juli-terroren, er nesten ikke noe av denne hetsen anmeldt eller straffeforfulgt.

Kulturstrøm

  • Ukens beste låter

    Internett flommer over av ny musikk. Mye er dårlig. Noe er bra. NRK P3 er her for å gjøre jobben for deg, og gir deg de beste nye låtene fra kjente og ukjente artister hver uke. Her er ukas «Best akkurat nå»

    Arctic Monkeys
    Foto: Presse
  • Norsk regi på Netflix-kultserie

    Den «Sonja»-aktuelle regissøren Anne Sewitsky var nylig i Sør-Afrika for å gjøre en episode av Netflix-kultserien «Black Mirror» - som en av ytterst få kvinnelige «Black Mirror»-regissører: I forrige sesong hadde Jodie Foster regi på en episode.

    Anne Sewitsky
    Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix