Mor til Utøya-ofre krever oppgjør med netthets

– Terroren 22. juli er blitt kommersialisert, men vi har glemt oppgjøret med tankegodset som førte til angrepene, sier Christin Kristoffersen, mor til to av ofrene for Utøya-terroren.

Blomster på brygga ved Utvika Camping for ofrene etter massakren på Utøya (i bakgrunnen)

Utøya var åstedet for terroren i 2011. Unge mennesker som var der opplever å bli hetset på nettet av mennesker med de samme holdningene som terroristen.

Foto: Sindre Thoresen Lønnes / Scanpix

Christin Kristoffersen mener vi bruker for mye tid på å diskutere om filmene stemmer med virkeligheten eller ikke.

– Filmene om 22. juli har fått for stor plass. Det er et sykdomstegn. Det er alvorlig at det ikke er tatt et skikkelig oppgjør med de høyreekstreme holdningene til Anders Behring Breivik, sier hun.

Kristoffersen mener det burde være et nasjonalt mål.

– Min eldste sønn ble skutt fem ganger og var sammen med min yngste, som hadde gjerningsmannen i hælene. En gang svømte han og slapp seg ned under vann for å unngå kulen, forteller hun.

Christin Kristoffersen

Christin Kristoffersen har to sønner som begge opplevde terroren på Utøya.

Foto: Marianne Rustad Carlsen / NRK

Hetset på nett

Familien forsøker å finne tilbake til en hverdag etter terrorangrepet. De opplever at debatten om de tankene Anders Behring Breivik bygget handlingene sine på, nesten er fraværende.

Det kan virke som om mange av de unge som var på Utøya er fritt vilt for de høyreekstreme nettsamfunnene. Sønnen hennes Viljar opplevde trakassering på nett etter å ha skrevet en avisartikkel om integrering.

– Tilbakemeldingene var helt vanvittige.«Så synd at ABB bomma», skrev folk. Til et menneske som ikke har gjort annet enn å bli skutt. Aggresjonene var til å ta og føle på: «Gud for en sorg. Blei ikke du drept.?», forteller hun.

Dette mener hun kan fortsette å skje når vi ikke har tatt det endelige oppgjøret med tankegodset.

– Høyreekstremisme vokser

Lederen i Antirasistisk senter

Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter, står foran minneveggen av glass med 77 navn på ved regjeringsbygget. Alle som døde 22. juli under terrorangrepene.

Foto: Marianne Rustad Carlsen / NRK

Cora Alexa Døving er forsker og knyttet til Senter for ekstremismeforskning. Hun synes ikke Norge har tatt et oppgjør med tankegodset til terroristen. I starten synes hun pressen var flinke til å vise frem nettsteder og fokusere på manifestet Anders Behring Breivik skrev.

– Nå i ettertid har det dabbet av. I Norge og andre europeiske land er disse miljøene i vekst, særlig i nettfellesskap. Vi må tørre å løfte dette tankegodset opp og se på hva som er konsekvensene av denne måten å tenke på, sier hun.

Rune Berglund Steen er leder i Antirasistisk Senter mener også det må tas et oppgjør med tankegodset.

– En del av de høyreradikale aktørene har hatt ganske gode kår disse årene. Det paradoksale er at de står sterkere i dag enn de gjorde den gangen, sier han.

Slike fiendebilder skaper vold, mener Steen.

– Det er en eksplosjon av hatefulle ytringer på sosiale medier, men nesten ingen anmeldelser. Folk skriver om ønsket om å se andre mennesker skadd, drept og satt fyr på og det er klart det burde vært anmeldt, fortsetter han.

– Sju år etter 22. juli-terroren, er nesten ikke noe av denne hetsen anmeldt eller straffeforfulgt.

Kulturstrøm

  • Dette er P3-favorittene akkurat nå

    Hver uke lager NRK P3 en Spotify-liste med musikken de synes du bør sjekke ut. Ronny Brede Aase mener du bør spesielt være obs på Astrid S sin låt «The First One». Se alle anbefalingene her.

    Astrid S
    Foto: Gitte Johannessen / NTB scanpix
  • Frykter at journalister forfølges

    Forkjempere for pressefrihet frykter at journalister og medier vil bli stilt for retten i USA i kjølvannet av tiltalen mot Julian Assange.

    Flere presseorganisasjoner og medieeksperter reagerer sterkt på utviklingen i saken og betegner den som skremmende.

    – At Julian Assange tiltales for brudd på spionasjeloven, utgjør en direkte trussel mot pressefriheten og undersøkende journalistikk, advarer Reportere uten grenser.

    (NTB)

  • Stones sier fra seg rettigheter

    22 år etter at The Verves monsterhit «Bitter Sweet Symphony» ble sluppet, har bandets låtskriver Richard Ashcroft fått rettighetene til låten. Tidligere har Mick Jagger og Keith Richards fra The Rolling Stones vært kreditert som låtskrivere og fått alle inntektene. Dette fordi samplingen av strykerne i «Bitter Sweet Symphony» er hentet fra en av deres låter. Alle royalties fra låten siden 1997 og fremover vil nå tilfalle Ashcroft. Det skriver Pitchfork.