Bygdedoktoren
Knut Flagestad er prototypen på en god, gammeldags bygdedokter. Som kjenner alle sambygdingene sine. Og som i løpet av sine bortimot førti tjenesteår har besøkt hver eneste stue i hele distriktet.
Han kom som ganske nyutdannet til Ålen nord for Røros på midten av 1960-tallet. Mente denne bygda kunne være et godt utgangspunkt for et videre legeliv. Og slik ble det. Bortsett fra noen få, kortere praksisopphold på andre domener, ble de nordlige områder av Røros-vidda hans naturlige arena.
– Når jeg ved et par anledninger vendte kursen sørover, var det vel egentlig i full forvissning om at disse mellomspillene skulle overbevise meg om at bygda Ålen og kommunen Holtålen var mitt jordbærsted, mimrer Knut Flagestad som er gjest hos Andreas Lunnan i SØLVSUPER i P1 søndag 18. desember.
– Og forventningene ble innfridd til de grader. Jeg glemmer ikke opplevelsen da fjellene i Nord-Østerdalen møtte meg på returen fra jobb på Østlandet. Det var faktisk slik at de stod der og ønsket meg velkommen tilbake. Iallfall kjentes det slik.
Samfunnsengasjert
Flagestad har ikke bare vært ”doktern” i bygda. Han har også filtret seg inn i bygdesamfunnet på mange andre vis, og har hatt stor glede og nytte av det.
– En bygdedokter plikter å lære folket sitt å kjenne, og da må man ut av kontoret! slår han fast, og kan vise til en serie tillitsverv innen forskjellige deler av foreningslivet.
– Personlig kjennskap til folk flest kan gjøre dokterarbeidet enklere – man kjenner lusa på gangen, ler Flagestad som imidlertid avstår fra å fortelle om episoder fra kontoret.
– Mange lidelser og traurigheter kan dempes ved tillitsfull og fortrolig kontakt, men da må man helst vite litt om landskapet i sjela hos pasienten.
Derfor hilser gammeldokter’n fastlegeordningen med en viss optimisme.
– Vel å merke hvis den kan praktiseres med et minimum av stabilitet, tilføyer han.
Savner distriktslegen
– Likevel vil jeg hevde at det gamle system med distriktslege hadde sine klare fordeler. Da ble dokter’n trukket inn i de forskjelligste utviklingstrinn i bygda, og ble også tillagt et større og mer helhetlig ansvar for den alminnelige folkehelsa i området sitt.
- Hvordan blir det å være gammeldokter i Holtålen?
- Foreløpig har det vært bare trivsel, og slik vil det sikkert fortsette. Hvis du tror at jeg akter å opprette underkontor på samvirkelaget, tar du feil.
Men jeg spør stadig vekk om hvordan sambygdingene har det når jeg møter dem, så omsorgen henger da i…. Når jeg så stoler fullt og helt på de krefter som har overtatt ”butikken” etter meg, så er det ingen grunn til å bekymre seg over framtidas folkehelse i Ålen.
Da Flagestad trakk seg ut av legetjenesten tidligere i år, laget bygda fest for gammeldokter’n. Og da den lokale høstrevyen rullet over scenen i samfunnshuset, ble bygdemedisineren beæret med en egen hyllingsvise.
– Ekstra gledelig var det at kona mi, Berit, var smettet inn i teksten, poengterer Flagestad.
– Dokterfruen har alltid spilt en vesentlig rolle i helsetjenesten på bygdene.
Nemlig!
Foto: NRK / Andreas Lunnan.