Hopp til innhold

Minister vil kutte i BBC-lisensen

Den britiske TV-lisensen kan bli offer for den konservative regjeringens omgang med sparekniven. BBC mottar årlig 3,6 milliarder pund gjennom lisensen.

Jeremy Hunt

Den britiske kulturministeren Jeremy Hunt varsler tøffe tak når regjeringen og BBC skal forhandle om TV-lisensen neste år.

Foto: Lefteris Pitarakis / Ap

Kulturministeren Jeremy Hunt sier i et intervju med avisen Telegraph at han «absolutt» kan se for seg at britiske lisensbetalere betaler mindre i lisens etter neste års forhandlinger mellom BBC og regjeringen.

Misfornøyd

BBC mottar hele 3,6 milliarder pund i året gjennom TV-lisensen, som nå koster britiske husstander med farge-TV 145,50 pund i året, hvilket tilsvarer 1380 norske kroner etter dagens kurs. Lisensen ble satt opp med tre pund i april i år.

Foran valget i mai var det ventet at de konservative kom til å fryse TV-lisensen dersom de skulle vinne. Valget vant de som kjent, men kulturminister Hunt har vært taus om temaet lisens siden den gang.

Nå advarer han BBC-ledelsen mot å tolke denne tausheten dithen at han er fornøyd med dagens ordning.

Lover tøffe forhandlinger

– Det er et enormt antall av ting som trenger å endres i BBC. De trenger å innse den «veldig anstrengte, finansielle situasjonen» landet er i, sier Hunt til avisen.

Den britiske TV-lisensen skal revideres neste år, og Hunt sier han vil benytte anledningen til å gjøre endringer.

– Det er et øyeblikk hvor valgte politikere har mulighet til å øve innflytelse over BBC. Det skjer bare hvert femte år, og det er når TV-lisensen fornyes.

Hunt sier BBC må belage seg på tøffe diskusjoner.

– Neste år vil være øyeblikket hvor jeg uttrykker alle bekymringer jeg som opposisjonspolitiker hadde om sjefslønninger og bruk av lisenspenger til det mange syntes var ekstraordinært eller skandaløst, lover Hunt.

Har startet å kutte

Allerede i mars begynte BBC å forberede seg på en ny hverdag etter parlamentsvalget i mai. Allmennkringkasteren annonserte at de ville legge ned to radiokanaler og kutte i egen nettsatsing etter kritikk om unødvendig høy pengebruk.

Nylig annonserte de at man har som mål å kutte toppledelsens lønninger med 25 prosent over de neste 18 månedene.

Sir Michael Lyons som leder BBC Trust, som overvåker kringkasterens aktiviteter, har også foreslått å offentliggjøre lønningene til BBCs største stjerner. Ifølge Lyons er dette et område hvor BBC må gjenvinne offentlighetens tillit.

Jonathan Ross

Jonathan Ross har forlatt BBC til fordel for den kommersielle TV-kanalen ITV.

Foto: Andrew Parsons / Scanpix/AFP

Sluttet

I forrige uke sluttet en av BBCs største, og best betalte, stjerner etter 13 år. Hans siste treårskontrakt skal ha vært verdt hele 18 millioner pund, men BBC har aldri bekreftet dette.

Det har vært spekulert i om Ross beslutning om å forlate BBC var økonomisk motivert, ettersom det var ventet at han ville måtte belage seg på lønnskutt.

Men Ross har tidligere avvist at dette er årsaken til at han gikk fra BBC, og senere over til Storbritannias største kommersielle TV-kanal, ITV.

Vil undersøke regnskapet

Uansett iverksatte tiltak, vil kulturminister Hunt sette det britiske National Audit Office, tilsvarende Riksrevisjonen, til å undersøke BBCs regnskap.

– Det av de største problemene med BBC er at det synes å være en jevn strøm av historier om at TV-lisensen ikke brukes hensiktsmessig, sier Hunt som trekker fram godtgjørelse til ledelsen som det største problemet.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik.
    Foto: Vidar Ruud / NTB