Hopp til innhold

Mini-Sinnataggen solgt for 1,6 millioner kroner

En av Gustav Vigelands versjoner av den ikoniske bronseskulpturen Sinnataggen gikk under hammeren mandag.

Kortere, eldre og mer hår på hodet enn «originalen». Gustav Vigeland lagde opp mot 10 ulike utgaver av Sinnataggen, og en av dem ble solgt på auksjon mandag.

Med en utropspris på 1,5 – 2 millioner kroner ble en av flere eksisterende Sinnataggen-utgaver lagt ut for salg mandag.

Der gikk den for litt over utropspris, og ble solgt for 1,6 millioner kroner. Mini-Sinnataggen ble kjøpt av en ukjent kjøper som la inn et bud via telefon.

Skulpturen i Vigelandsparken er en av landets største turistattraksjoner. Men det er mindre kjent at billedhugger Gustav Vigeland (1869–1943) lagde en rekke utgaver av den lille hissigproppen i bronse. Ifølge Vigeland-museet finnes det opp mot 10 ulike utgaver av Sinnataggen som er utført i kunstnerens levetid.

Artikkelen fortsetter under bildet

Auksjon mini-sinnataggen

Den lille Sinnataggen gikk under hammeren mandag, og ble til slutt solgt for 1,6 millioner kroner.

Foto: Kristin Granbo / NRK

Forskjellig på flere måter

Utgaven som ble auksjonert bort mandag skiller seg fra den kjente Sinnataggen på flere måter:

  • Den ble støpt i 1911, mens skulpturen i Vigelandsanlegget ble modellert i 1928.
  • Den er vesentlig mindre, bare 34,5 centimeter høy, mens den mer kjente utgaven er 83 cm.
  • Den har hår på hodet.

– I tillegg er den noe grovere i stilen enn Sinnataggen som står i Vigelandsparken, utdyper Hans Richard Elgheim ved Grev Wedels plass Auksjoner.

Sinnataggen

Sinnataggen i Vigelandsparken er en av Norges største turistattraksjoner.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Han sier at den opprinnelige tanken var at flere sinnatagger skulle inngå som en del av et fonteneanlegg, som var tenkt utført på flere ulike steder i Oslo. Men i stedet ble den Sinnataggen-utgaven vi kjenner i dag plassert på broen i Vigelandsanlegget.

Elgheim sier det skjer relativt sjelden at sinnataggene legges ut for salg.

– En av dem ble solgt for 1,1 millioner kroner for 15 år siden, og det kan fort gå 15–20 år før dette skjer igjen, sier Elgheim, som forventer stor interesse.

– Det er et nasjonalt ikon i toppklassen. Husk at Vigelandsparken er vår største turistattraksjon. Folk kranser seg ikke rundt monolitten, men nede på broa rundt Sinnataggen, sier han.

Spent på interessen

Jarle Strømodden, som er leder ved Vigeland-museet var på forhånd spent på hvor stor interesse det vil være for Sinnataggen – ikke minst fra utlandet.

– Det er lett at man ikke får fullt ut føling med hvor ettertraktet kunsten til Vigeland er, i og med at det er sjelden at noe legges ut på annenhåndsmarkedet, sa han til NRK.

Strømodden sier at salgsobjektet er påfallende lik den første skissen av Sinnataggen som stammer fra 1901.

– Dette motivet, samt enkelte andre, fulgte Vigeland gjennom store deler av hans yrkesaktive liv.

Sinnataggen

Sinnataggen ble stjålet fra Vigelandsparken i 1992, men to uker senere dukket den opp på en parkeringsplass i Oslo.

Foto: Agnete Brun / NTB scanpix

Et hardt liv

«Sinnataggen» har vært utsatt for en lang rekke påkjenninger. Natt til 1. januar 1992 ble den vel 40 kilo tunge skulpturen skåret av sokkelen, men to senere ble den funnet igjen på Årvoll i Oslo. Senere har vandaler påført Sinnataggen ankelbrudd, griset ham til med maling, og ufrivillig gjort ham til hovedperson i ulike politiske stunt.

NRK har tidligere omtalt at falske kopier av Sinnataggen har blitt solgt på det private markedet.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober