Sankthans er til minne om døperen Johannes, men vi feirer midtsommer og sommersolverv denne dagen.
Merkedag
Sankthansaften var sommerens viktigste merkedag i Norge med store bål, dans, rømmegrøt og blomsterkranser. Noen steder sendes det også opp fyrverkeri, og det er vanlig å reise på båttur på Sankthansaften. Ellers er Sankthansaften sterkt preget av grillmat, og mange pynter med løv.
I Vestfold har det i en årrekke vært fridag dagen etter St. Hans. Så der tar man feiringen på alvor!
Bålet
Mer enn noe annet er det bålet som er det viktigste symbolet på midtsommer i Norge. Det brennes store bål i hele landet, og særlig mange langs kysten. Det var opprinnelig en skikk som skulle beskytte menneskene mot onde makter. Ilden lignet sola og skulle forsterke solens kraft, og folk danset gjerne rundt bålet.
Bålet skulle helst tennes på gammeldags vis ved å gni to trestykker mot hverandre, eller snurre en pinne i et hull med knusk. En kunne bruke brennglass hvis det var sol. Ilden som oppsto ble kalt for nødild eller vrield, og den skulle ha magiske egenskaper.
Filledukke
Noen plasserte en filledukke på toppen av bålet. Dukken symboliserte det gamle som folk ønsket å kvitte seg med. I Danmark er det vanlig å plassere en heksedukke på bålene. Det var viktig å beskytte seg mot hekser denne dagen, for det var ikke bare mennesker som feiret. St. Hans-natten var nemlig en av heksenes viktigste høytider.
Mange steder ellers i Europa ble disse bålene forbudt da kristendommen ble innført, bålene ble sett på som hedenske. Sankthansbål ble blant annet forbudt i Sverige, og det er nok en forklaring på at maistangen er så viktig når svenskene feirer midtsommeraften.
Kraftfull natt
Det var vanlig å samle inn legeurter på Sankthansnatten. Hvis en ung jente plukket syv eller ni forskjellige urter denne natten, som hun så la under hodeputen, ville hun .
Vannet hadde også spesiell kraft på Sankthansaften. Dugg du samlet denne natten kunne virke mot øyelidelser og annet. Les mer om Sankthansaftens magiske krefter her:
Blomsterkranser
Utstyr til binding av krans!
Foto: Heidi Sivertzen-Oksmo / NRKMange fletter fortsatt blomsterkranser som de har i håret på Sankthansaften. Denne skikken har sine røtter i en skikk som kaltes å vekke åkeren. Kona på gården gikk denne kvelden rundt i åkeren og plukket kornstrå og markblomster som hun flettet til en krans. Men kona gikk sakte rundt og flettet blomster, sang hun en sang som skulle vekke åkeren.
