Regjeringen synes det er viktig å utvikle musikktalenter fra ung alder. Derfor gir de statsstøtte til Barratt Dues prosjekt «Unge talenter» som omfatter elever fra 12 år. Formålet er, ifølge instituttets hjemmesider, å tilby unge musikktalenter et frodig og inspirerende vekstmiljø og å forberede for høyere utøvende musikkutdanning.
Barrat Due får, ifølge egne opplysninger, en statsstøtte på 5,5 millioner kroner for å utvikle talentene. Det er mer enn 91.000 kroner per elev i programmet.
Samme regjering mener det er viktig å utvikle ungdomsskoleelever som er flinke i skolefagene matematikk, engelsk, fremmedspråk, naturfag og samfunnsfag. Derfor har regjeringen åpnet for at flinke elever på ungdomsskolen skal kunne følge fag i videregående skole.
Ikke en krone fra staten
Regjeringen gjorde det klinkende klart at det ikke følger én eneste krone med ordningen allerede da den for alvor ble lansert før skolestart for to og et halvt år siden.
Resultatet er at 385 av Norges drøyt 430 kommuner ved siste korsvei rapporterte at ingen ungdomsskoleelever i deres kommune fikk videregående opplæring i noe fag.
– Jeg har debattert denne ordningen med Kristin Halvorsen, og det ligger en flott teori bak, men den fungerer ikke, sier talsmann Bjørn E. P. Fredriksen i organisasjonen Lykkelige Barn til NRK.
Han reagerer på at politikken i forhold til flinke barn i Norge er at man ikke skal gjøre noe med det.
– Grunnproblemet er at det ikke har vært politisk korrekt å snakke om de flinke barna i norsk skole, og at det ikke finnes kunnskap om denne gruppen. I siste statsbudsjett fikk utdanningssektoren milliarder, men det stod ikke ett eneste ord om ett eneste tiltak til gruppen flinke elever, sier Fredriksen.
Han sier talentene bør utvikles innenfor eksisterende skolesystem. Dersom regjeringen ikke makter dette, bør de vurdere å finansiere et eventuelt privat initiativ etter mal av Barrat Due der de 10 prosent beste elevene i Norge får egen og tilrettelagt undervisning i fagene de er sterke i.
– Enere skaper ikke tapere
Han får støtte av Frps Mette Hanekamhaug.
– Regjeringen hevder at det å gi ungdomsskoleelever videregående opplæring er en mulighet og ikke en rettighet, men det er jo en rettighet å få tilpasset opplæring. Da har de en grunnleggende rett til til videregående opplæring dersom man ikke får den tilrettelagte undervisningen man skal ha i ungdomsskolen, sier Hanekamhaug.
Hun sier problemet ligger i at det er politisk korrekt å heie frem enere innen idrett og kultur, mens dette er tabu når det gjelder skolefag.
– Det er en villfarelse at enere på skolen skaper tapere. Vi kan ikke lenger holde kvaliteten nede for at de fleste skal gjennomføre skoleløpet. Vi kan få begge deler. Det er det som ligger i tilpasset opplæring; at svake elever får utfordringer på sitt nivå, og at sterke elever får utfordringer på sitt, sier Hanekamhaug.
