Mensa søker flere glupinger

Er du blant dem som egentlig føler deg litt smartere enn alle andre, men mangler håndfaste bevis? Lørdag har du en enestående mulighet til å skaffe deg nettopp dette.

Mensa Oslo, fr.v: Aina Småvik, Olav Myren Tørresvold og leder Torbjørn Røberg

Disse tre vil gjerne ha med flere medlemmer på Mensas pubkvelder – men bare hvis de er smarte nok. Fra venstre: Testleder Aina Småvik, testansvarlig Olav Myren Tørresvold og Mensa Oslo-leder Torbjørn Røberg.

Foto: Daniel Eriksen/NRK.no

Til helgen åpner Mensas lokallag dørene over hele landet, og inviterer selverklærte smartinger til å prøve IQ-testen over alle IQ-tester – også kjent som Mensas opptaksprøve.

Så langt har i underkant av 900 nordmenn fått innpass i foreningen. Statistikken tilsier at kun to prosent av befolkningen er «intelligente» nok til å oppfylle Mensas opptakskriterium, som er en score på 131 eller mer.

Det betyr likevel at det fortsatt går i underkant av 100.000 glupinger der ute som kan kreve en plass i det gode selskap.

Les også: Vil IQ-teste statsministeren

Smart eller logisk anlagt?

Men sier en IQ-test egentlig noe om hvor smart jeg er?

– Du kan si det sånn: Er du intelligent har du høy IQ, men selv om du har høy IQ, trenger du ikke nødvendigvis være intelligent, sier Torbjørn Røberg, leder i Mensa Oslo, til NRK.no.

Figurtesten de bruker i Mensa er bare en bit av en større skala. Det hadde tatt mye lenger tid å skulle kartlegge alle sider ved intelligensen til en person.

– Det figurtesten gjør, er å teste dine logiske evner, evnen til å resonnere og hvor raskt du klarer å gjøre det. Hvis vi ikke hadde hatt en tidsbegrensning på 20 minutter, hadde veldig mange flere klart å løse de 45 oppgavene i testen, forklarer testansvarlig Olav Myren Tørresvold.

Les også: Like smart som Einstein

Hvor smart er journalisten?

For å bli tilbudt medlemskap, må man som sagt ha minst 131 i IQ. Det tilsvarer rett svar på minst 40 av 45 oppgaver. Hvor vanskelig kan det være?

I folkeopplysningens tjeneste velger undertegnede å sette sitt gode navn og rykte på spill for å finne ut av nettopp dette.

– Husk at du har ikke mer enn rundt 40 sekunder på hver oppgave. Står man fast, er det best å hoppe over bildet og gå tilbake senere, tipser testleder Aina Småvik om.

Hun legger til at mange bruker for lang tid på hver oppgave den første gangen, men kommer seg gjennom på gang nummer to. Du kan nemlig teste deg selv opptil tre ganger hvis du ikke er fornøyd med resultatet. Oppgavene er de samme hver gang, men med en karantenetid på tre og seks måneder, skal det ganske mye klister til for at oppgavene sitter fra gang til gang. Kanskje spesielt når man ikke vet hva man gjorde feil på forrige test.

– Det er også en fordel å øve litt med lignende tester i forkant, slik at du kjenner til figurene som brukes, råder Mensa-leder Torbjørn Røberg.

NRKs Inger-Marit Knap Sæby tar Mensa-testen, testansvarlig Olav Myren Tørresvold overvåker.

Oppgaveheftet kan til forveksling ligne matteboken for førsteklasse. Ikke la deg lure.

Foto: Daniel Eriksen/NRK.no

Håp for de ukonsentrerte

Allerede her kan undertegnede registrere at motet faller og prestasjonsangsten øker. Jeg har tydeligvis feilet når det gjelder forberedelser. Sist jeg prøvde meg på en nett-basert IQ-test kjedet jeg meg dessuten allerede halvveis, og klikket meg gjennom resten av testen på måfå.

eksempel på Mensa-oppgave

Et eksempel på en av oppgavene, hentet fra Mensas nett-test.

Foto: Skjermdump fra Mensas hjemmetest

– Jeg har en personlig teori om at de med høy kapasitet og mye «omløp i hodet», gjerne kjeder seg fortere ved slike ensformige oppgaver fordi de ikke får nok stimuli, sier Røberg med et lurt smil om munnen.

Les også: Hvem gjør det best på IQ-testen av Anne-Kat og Dagfinn?

Eksamensfølelsen sniker seg på idet jeg setter meg ned med penn og papir. Foran meg står en elektronisk klokke og teller nedover fra 20 minutter, bak den igjen sitter testansvarlig Olav Myren Tørresvold og passer på at jeg ikke klusser i oppgaveheftet.

Etter 20 minutter med streker, firkanter og sirkler dansende foran øynene, kan jeg konstatere at jeg rakk å svare på alle oppgavene unntatt én. To-tre av dem var tilsynelatende helt uten logikk, og gjorde det følgelig vanskelig for testkaninen å begrunne et fornuftig svar for seg selv. Og noen måtte jeg gjette litt på. Ingen toppscore der, med andre ord.

Ingen Stephen Hawking

Stripper Hege Grostad i Oslo sentrum

Poledanser Hege Grostad er Mensa-medlem.

Foto: Ingunn Andersen / NRK

Men om man så kommer så langt og tar testen, og deretter får gullbilletten inn i det gode selskap – hva slags mennesker skjuler seg egentlig bak merkelappen «blant de to prosent mest intelligente i landet»?

– Vi er ikke Stephen Hawking-dobbelgjengere med colabunn-briller, i alle fall. Jeg møtte flere nerder på NTNU enn jeg har gjort i Mensa, forteller IT-konsulent Aina Småvik.

Les også: Hvordan blir man smart?

– Mange tenker også på Mensa-medlemmer som smarte einstøinger som ikke kan omgås med mennesker. Vår forrige Norges-leder hadde imidlertid en IQ på 181, og levde av å selge bilstereoer, påpeker Olav Myren Tørresvold, som snart har en bachelor i revisjon.

Men at det er noen yrkesgrupper som er overrepresentert i Mensa, kan alle tre være enige om. Først og fremst av IT-konsulenter og revisorer. Småvik anslår at snittalderen på aktive medlemmer i Mensa Oslo ligger på 25-30 år.

– Det er på en annen side svært få kunstnere og historikere. Men også her finnes det unntak, som for eksempel poledanser Hege Grostad, og meg selv, avslører nåværende leder Torbjørn Røberg, som har arkeologisk bakgrunn.

Les også: Mensa-medlem kledde av seg for strippesaken

Tilbyr hurtigtest

NRKs Inger-Marit Knap Sæby tar Mensa-testen, testansvarlig Olav Myren Tørresvold forklarer

Olav Myren Tørresvold forklarer NRK-journalist Inger-Marit Knap Sæby meningen med krusedullene.

Foto: Daniel Eriksen/NRK.no

Under «Nasjonal testdag» som i Oslo holdes på Jordal skole lørdag 19. november, kommer de i tillegg til å ha åpen dag med kaker og oppvarmingsnøtter (ikke av det spiselige slaget). Da kan man spørre Mensa-foreningen om hva man måtte lure på, og eventuelt teste seg selv på en ti minutters hurtigtest. Denne sier noe om hvor på skalaen du ligger IQ-messig, men resultatet er ikke tellende slik det er på Mensa-testen.

– Rundt 80 personer har hittil forhåndspåmeldt seg til den ordentlige testen. Av de som tester seg, er det omtrent halvparten som består (har minst 40 riktige svar, journ.anm.). Det tyder nok på at folk ikke tar testen uten virkelig å ha tro på at de skal klare den, antar testansvarlig Tørresvold.

Les også: – Utro menn har lavere IQ

Eventuelt kan også det faktumet at testen koster 250 kroner ha en viss innvirkning.

Og resultatet ble...

Hvordan gikk det så med resultatet for journalistens del? Kollegaer gjettet alt fra 102-111, mens sjefen muligens snart kommer til å be om mer overtid, etter å ha tippet smigrende 133.

Etter å ha overlatt besvarelsen min til en kompetent Mensa-psykolog, kom dommen på e-post fra testansvarlig Olav Myren Tørresvold neste formiddag:

«Du fikk totalt 36 av 45 riktige på testen i går, og for å få en godkjent diplom, må det gå via vår testpsykolog. [...] Vi kan ikke gi deg konkret svar på hva din IQ ligger på per dags dato, men basert på tidligere erfaring, kan vi anta det tilsvarer en IQ på 120 med slingringsmonn på 5 poeng +/-.»

Ikke noe diplom på vei i posten, med andre ord. Men ikke helt gæærnt heller.

Kulturstrøm

  • Tubaist vant millionstipend

    22 år gamle August Schieldrop fra Oslo vant Equinors talentstipend på en million kroner, som har som formål å løfte unge norske talenter frem og være en døråpner for en internasjonal karriere. Juryformann Leif Ove Andsnes sier til NRK at årets vinner har en direkte, fascinerende musikkformidling og har allerede gjort mye for å fremme tubaen som soloinstrument. Hør mer i Studio 2 på P2 onsdag ettermiddag.

  • Nobelvinner til litteraturfestival

    Årets vinner av nobelprisen i litteratur, Abdulrazak Gurnah, kommer til Norsk Litteraturfestival på Lillehammer i mai, skriver Dagbladet. Den tanzanianske forfatteren var relativt ukjent før han ble tildelt nobelpris i litteratur.