Mensa er på utkikk etter flere smartinger

Den 29. september er det nasjonal testdag i Mensas regi, det betyr at dørene til Mensa åpner over hele landet, og at hvem som helst kan ta den prestisjefylte opptaksprøven til Mensa.

For å bli tilbudt medlemskap, må man ha minst 131 i IQ. Det tilsvarer rett svar på minst 40 av 45 oppgaver. Og de rette svarene må krysses av innen 20 minutter.

Klarer du testen er du med i relativt eksklusiv klubb. Statistikken tilsier at kun to prosent av befolkningen er «intelligente» nok til å oppfylle Mensas opptakskriterium, som altså er en score på 131 eller mer.

Er du smart nok? Test deg selv nederst i saken!

Flere vil vite

De siste årene har flere blitt interessert i å ta Mensas opptaksprøve. Det har også resultert i flere medlemmer. I 2009 hadde foreningen 595 medlemmer, i 2012 har de 1146.

De fleste vil ta testen for å tilfredsstille nysgjerrigheten og selvtilliten, ifølge Mensa.

– Å ta Mensas opptaksprøve er på mange måte en kuriositet. Og det er like viktig å finne ut sine sterke sider som sine svake. Mange er nysgjerrige, og får høyere selvtillit av å sjekke IQen, sier testansvarlig i Mensa Oslo, Olav Myren Tørresvold (28).

Kjernefysikere og bilstereoselgere

Myren Tørresvold tror ikke medlemsveksten skyldes at nordmenn er blitt mer intelligente, han tror heller det skyldes mer oppmerksomhet rundt organisasjonen og at testene er blitt lettere tilgjengelig.

Selv tok han testen i 2011 av ren nysgjerrighet. Til vanlig jobber han som revisor hos Deloitte.

– Det er de fleste yrkesgrupper, alt fra arbeidsledige til kjernefysikere. Alt i alt er det et veldig variert spekter, sier han.

Det er den forrige lederen i Mensa Norge et godt eksempel på. Stig Westerhus har en IQ på 180 og lever av å selge bilstereoer.

• Les også: Like smart som Einstein

Menn vil vise seg

Alderen på medlemmene varierer også, alt fra 10 til 88 år. Det er ikke like stort kjønnsmangfold.

Flesteparten av Mensa-medlemmene er menn, men prosentvis er det flere kvinner som klarer testen.

– Mennene vil vise seg mer frem. Kvinner som kommer for å ta IQ-testen er som regel selvsikre, de vet at de kommer til å bestå testen. I Oslo har vi hittil i år testet i overkant av 35 kvinner og andelen av dem som består er litt under 70 prosent. Hos mennene er det underkant av 150 som er testet og andelen som består er rundt 55 prosent, sier Myren Tørresvold.

Les også: Trofaste menn har høyere IQ

Betyr bord, ikke nerd

Ordet Mensa betyr "bord" på latin, og henspiller til rundebords prinsipp: Alle stiller likt, uavhengig av kjønn, hudfarge og politisk eller religiøs overbevisning.

For mange har ”Mensa” en annen klang, og ordet blir gjerne assosiert med tykke brilleglass og smale interesser.

– Folk har et stereotypisk syn på Mensa-medlemmer. De tenker at vi er nerder som kun bryr oss om én spesiell interesse eller hobby. Men vi er vanlige folk, en av naboene dine kan være et mensa-medlem.

På Mensas ukentlige pubkvelder er det heller ikke Albert Einsteins relativitetsteori som er hovedtema.

– Når vi har pubkvelder, kan tema ofte bli mindre intelligent enn som så. Mensa-medlemmer har høy intelligens, men vi har også andre egenskaper. Interessene varierer veldig fra medlem til medlem. Det er ikke sånn at vi drikker pils med lesebrillene på

EQ den nye IQ?

Men er IQ egentlig så viktig? De siste årene har man gjerne blitt fortalt at det er mer relevant med høy EQ (sosial intelligens) enn høy IQ. Blant annet fra forskere fra Massachusetts Institute of Technology, Carnegie Mellon og Union College:

Med utgangspunkt i en studie basert på 700 testpersoner kom de frem til at man ikke oppnådde fantastiske resultater ved å samle de mest intelligente personene.

Forsøkspersonene ble delt inn i grupper og fikk her problemer de skulle løse. Det kunne være visuelle gåter, spill, forhandlinger eller logiske analyser. Forskerne fant at smarte enkeltindivider ikke påvirket teamets resultater

Ifølge forskerne var det EQ, god kommunikasjon og god koordinering som fikk teamene til å fungere godt.

Bedre forståelse

Olav Myren Tørresvold, testansvarlig i Mensa Oslo, mener det uansett kan være en fordel med høy IQ, og at den ene intelligensen ikke behøver å gå på bekostning av den andre.

– I tidligere tider var det viktig med en god fysikk for å jakte og sanke mat. I dagens samfunn kan det være fordel å forstå ting raskt. Men høy IQ har du også en bedre kognitiv forståelse. Uten at det nødvendigvis er en forutsetning for å lykkes i samfunn.

I hvilke hverdagssituasjoner får man bruk for høy IQ?
– Det kommer helt an på hvilke arbeidsoppgaver man har i hverdagen. Men generelt kan man si at man har en god forståelse for systemer, og lettere ser mønster i systemet. For min del har det gjort at jeg lett kan sette meg inn i nye fagsystemer. Excel, for eksempel, eller andre fagsystemer hvor det er en logisk oppbygning. Mennesker med høyere intelligens oppfatter som regel ting raskere enn andre, sier Myren Tørresvold.

Før dørene til Mensas lokalkontor åpner og opptaksprøven ligger der foran deg, kan det være lurt å gjøre noen forberedelser.

– Vi anbefaler folk å komme godt uthvilt. Det er også lurt å ta testen på nettsiden vår først, slik at man forstår konseptet. Og man må ha god kontroll på tiden, for du må løse oppgavene relativt kjapt.

Vil du se svarene? Se nederst i denne saken!