Den store spenningen uteblir, men det er nok av substans i historien til at jeg holdt interessen oppe hele veien. Filmen bruker nok for lang tid til å avrunde det hele, men det føles litt lite å sutre for.
Den danske regissøren Niels Arden Oplev gjør mye riktig i ”Menn som hater kvinner”, og jeg er ganske så fornøyd.
Graver i gammel sak
Stjernereporteren Mikael Blomkvist (Michael Nyqvist) får et oppdrag av den rike forretningsmannen Henrik Vanger (Sven-Bertil Taube): Finn ut hva som skjedde med hans nære slektning Harriet, som forsvant 40 år tidligere, sannsynligvis drept.
Blomkvist får uventet hjelp fra datahackeren Lisbeth Salander (Noomi Rapace), og sammen begynner de å grave i en sak som inneholder langt mer urovekkende ting enn de kunne ha forestilt seg.
Rapace er glitrende Salander
Det mest interessante i hele filmen er selvsagt figuren Lisbeth Salander, glitrende spilt av Noomi Rapace. Hun er en skadet sjel som møter verden med klørne ute, og med god grunn, skal det vise seg. Hun har opplevd ting som vi gradvis blir vitne til i tilbakeblikk, og blir også utnyttet på det groveste i filmens nåtid. Men hevnen er søt!
Samspillet mellom Lisbeth og Mikael er også et interessant aspekt ved filmen. Hun er ute av stand til å slippe noen nær seg, og derfor er det vondt å se hennes usikre tilnærming til Mikaels trygge favn.
Spennende etterforskning, skuffende klimaks
Filmens mysterium er ganske vilt. Usannsynlig? Vel, villere ting har skjedd i krimhistorien. Du får gruoppvekkende bilder og beskrivelser, så det knyter seg i magen. En ganske herlig følelse, egentlig.
Måten saken etterforskes på er spennende å være med på, selv når de studerer bilder eller bokføringsbilag, mens klimakset skuffer litt. Kanskje fordi noen av skuespillerne er litt vel opplagte valg. Jeg skjønner raskt hvem som stinker under den rene fasaden.
Nivået bør heves ett hakk
”Menn som hater kvinner” er en bok mange har lest. Mange kommer til å se filmen, også. Og det er helt greit, for Stieg Larssons roman har blitt en helt ok krimfilm, med manus av Nikolaj Arcel og Rasmus Heisterberg.
Mine forventninger ble i alle fall for det meste innfridd. Men litt mer driv og spenning hadde jeg både håpet og forventet. Mikael og Lisbeths neste sak bør heve nivået enda ett hakk.
