NRK Meny
Normal

Mener Finansdepartementet bryter egne språkregler

Avanserte ord og uttrykk, og et passivt språk, gjør statsbudsjettet utilgjengelig for folk flest, mener et språkbyrå.

Statsbudsjettet 2018

Disse forslagene til neste års statsbudsjett inneholder setninger som «...målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet».

Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Språkbyrået Nye Tillen har på eget initiativ undersøkt det første kapittelet i statsbudsjettet som heter «1.1 Hovedtrekk». Språkkonsulent Synne Hedlo sier de fant flere eksempler som bryter med språkreglene staten skal følge.

Synne Hedlo

Synne Hedlo i språkbyrået Nye Tillen synes språket i statsbudsjettet er vanskeligere enn det burde være.

Foto: Tone Staude / NRK

Skal helst ha et klart språk

Språkrådet har laget prinsipper for hvordan språket i den norske stat burde være. Der handler det blant annet om å ha et klart språk, ikke bruke for mye passiv form, at man heller skal bruke verb enn substantivuttrykk og at man skal forklare vanskelige ord.

I undersøkelsen mener Nye Tillen at teksten i kapittelet «1.1 Hovedtrekk» er forståelig i starten, men at det blir vanskeligere og vanskeligere.

– Jeg tenker man kunne delt det, slik at i hvert fall hovedtrekkdelen hadde en veldig klar og enkel form, slik at alle i den voksne befolkningen i Norge kunne lest det, sier Hedlo.

Jobber for å gjøre det enklest mulig

Therese Riiser Wålen, kommunikasjonssjef hos Finansdepartementet, sier første kapittel i statsbudsjettet allerede er gått igjennom med tanke på å ha et enklere språk.

Men hun innrømmer at de fortsatt har mye å gå på.

Therese Riiser Wålen

Therese Riiser Wålen er kommunikasjonssjef i Finansdepartementet.

Foto: Kristine Sterud / NRK

– Vi er enige i at vi med fordel kan unngå å bruke et passivt språk noen steder, sier hun.

Wålen sier de har strenge krav for å være så presise som mulig i hele statsbudsjettet.

– Statsbudsjettet er først og fremst et Stortingsdokument. Det gjør at det er ganske høye krav til presisjon i språket, og vi snakker til en målgruppe som kjenner ganske godt til både saksområdet og begrepene fra før, sier hun.

– Det blir udemokratisk

Hedlo i Nye Tillen sier det er et samfunnsproblem når teksten er for avansert.

– Det gjør statsbudsjettet udemokratisk fordi folk flest ikke skjønner det som står, sier hun.

En setning Nye Tillen reagerer på er: «Regjeringens forslag til budsjett for 2018 innebærer en bruk av oljeinntekter på 231 mrd.kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet».

– Det er jo byråkratspråket i sin verste form, sier Hedlo.

Folk på gata forstår ikke

NRK spurte folk på gaten om de forstod nevnte setning. Tilbakemeldingene var at det var vanskelig å forstå, og ikke særlig allment hva det betydde.

Wålen i Finansdepartementet sier flere av begrepene i setningen forklares i andre deler av budsjettet. Hun sier de jobber for å gjøre innholdet i statsbudsjettet så forståelig som mulig for alle, blant annet gjennom nettsiden statsbudsjettet.no.

Hun sier de setter pris på å få tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk på språkbruken sin.

– Vi forsøker absolutt ikke verken å villede eller snakke over hodet på noen. Det er et viktig mål for oss å være så åpne og tydelige at vi setter folk i stand til å delta i samfunnsdebatten, sier hun.

Kulturstrøm

  • Fant ukjent Stanley Kubrick-manus

    Et Stanley Kubrick-manus de fleste trodde ikke fantes er funnet. «Burning Secret» er en filmatisering av en novelle av Stefan Zweig, skriver The Guardian. Manuset er skrevet i 1956 sammen med forfatteren Calder Willingham, og ble funnet av en filmprofessor ved Bangoor-universitetet, Nathan Abrams. – Alle trodde dette var tapt, jeg kunne ikke tro det da jeg fant det. Kubrick-fans har visst at han ville skrive dette manuset men ingen visste at han gjorde det ferdig, sier Abrams til avisen. Les mer om Kubrick hos NRK Filmpolitiet.

    Stanley Kubrick
    Foto: AP/Scanpix
  • "Pariserne" på Lillehammer

    Per Krogh var blant Matisse-elevene som levde det livlige bohemliv i Paris, men han tjenestegjorde også som skiskoldat for Frankrike under den 1.verdenskrig. I utstillingen "Pariserne" på Lillehammer kunstmuseum vises Krohgs kunst fra Paris sammen med flere andre norske kunstnere som ble en del av Matisse-kretsen tidlig på 1900-tallet. Hør historien i Studio 2 i NRK P2: