NRK Meny
Normal

«Anorektisk»-forfatter om «To The Bone»: – Flere syntes den er svært triggende

Ingeborg Senneset, som var innlagt i tre år med anoreksi, mener den kritiserte Netflix-filmen «To The Bone» kan ha en smittende effekt for mennesker som sliter.

Fredag slapp Netflix sin nye egenproduserte film «To The Bone», som handler om en ung jente (spilt av Lily Collins) som utvikler anoreksi.

Historien beskriver hvordan hun legges inn til behandling og hvordan sykdommen berører hennes familie.

Film Review - To The Bone

SPISEVEGRING: Hovedkarakteren Ellen, spilt av Lily Collins, i den nye Netflix-filmen «To The Bone».

Foto: AP

Kritikk

Filmen har allerede fått enormt mye kritikk i utenlandsk presse, både i forkant av lanseringen og etter at filmen ble sluppet.

Flere mener filmen kan glamorisere og trivialisere spiseforstyrrelser. Blant dem er Dasha Nicholls, en kjent ekspert på feltet.

– Det kan se ut som om hovedkarakteren har en berikende opplevelse, som kan virke som en tiltrekkende måte å ta tak i indre konflikt. Det vil jeg advare mot, sier hun til The Guardian.

Netflix selv mener filmen kan bidra til å skape åpenhet og samtaler rundt lidelsen.

– Svært triggende

Journalist og samfunnsdebattant Ingeborg Senneset har skrevet boken «Anorektisk», etter at hun selv var innlagt med anoreksi. Senneset var alvorlig syk og var nær ved å dø av spiseforstyrrelsen.

ingeborg senneset

KRITISK: Journalist Ingeborg Senneset holdt på å dø av anoreksi. Senere har hun skrevet bok om temaet og deltatt i debatter rundt behandling av spiseforstyrrelser.

Foto: Maja Hattvang / Cappelen Damm

Nå har hun sett filmen «To The Bone» og er ikke særlig begeistret.

– Jeg har vært i kontakt med flere som syntes filmen er svært triggende, skriver hun i en SMS til NRK.

– Mener du da folk som sliter med spiseforstyrrelser?

– Ja.

– Men omtrent alt kan trigge, og man ikke kan la være å lage filmer som kan gjøre det, påpeker hun.

Blander stereotypier

Senneset mener filmen kan ha en smittende effekt.

– Men de gjør et hederlig forsøk på å unngå de mest åpenbare fellene, som å vise mye tall og vekt. Samtidig som kropp er mye i fokus. Myten om at spiseforstyrrelser er en vekt-, kropp- og matlidelse fikk ikke de store sprekkene av denne.

Hun syns for øvrig det var en dårlig film.

– Jeg er ingen filmanmelder, men jeg syns filmen var ganske dårlig. Den blander stereotypier og anstrengte ikke-stereotypier og har en merkelig slutt, skriver hun.

– Netflix mener filmen kan skape mer åpenhet rundt temaet. Hva tror du?

– Hvis en slik film kan starte samtaler er det positivt. Og det er veldig bra at de også viser en gutt som sliter med spiseforstyrrelser i filmen. Det har vi hørt for lite om tidligere.

NRK har vært i kontakt med Netflix Norge som viser til regissør Marti Noxons svar på kritikken:

«Etter å selv ha kjempet mot anoreksi og bulimi da jeg var yngre vet jeg godt hvor tøff den kampen er og hvor mye skam det fører med seg. Vi har vært i kontakt med flere som slet i researchen til denne filmen. Jeg vil understreke at hver persons kamp mot spiseforstyrrelser er forskjellige. Vi forteller bare én historie. Og ønsker med den å skape mer samtale rundt temaet.»