Motenettstedet Minmote har innført en ny praksisk hvor de lenker til nettbutikker når de omtaler enkelte produkter. Dette vekker sterke reaksjoner hos eksperter på presseetikk.
I denne artikkelen fra Minmote om hvilken julebordkjole som passer best for deg, kan du klikke deg videre til en nettbutikk når du holder pekeren over kjolene.
I venstre hjørne får du samtidig opp en beskjed om at det eksisterer et kommersielt samarbeid mellom Minmote og nettshopping-aktøren Sobazaar.
- Les også:
- Les også:
VG får betalt
Ansvarlig redaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG bekrefter at det er inngått et slikt samarbeid.
– Det innebærer at deler av inntektene fra salget tilfaller VG dersom leseren klikker seg videre via Minmote og kjøper et produkt, sier han.
Han forteller at journalistene til Minmote velger hvilke produkter de vil omtale helt uavhengig av avtalen med Sobazaar, og at de også omtaler produkter hvor det ikke er noen bindinger, og hvor VG ikke får betalt.
Vil ta opp saken med VG
Generalsekretær i Norsk Presseforbund Kjersti Løken Stavrum sier til NRK at hun oppfatter dette som en ekstrem testing av grensene.
– Hele fundamentet for pressen er at det skal være et klart og tydelig skille mellom det journalistiske og det kommersielle, sier hun.
Stavrum varsler at hun kommer til å ta opp den aktuelle saken med VG.
– Særlig siden jeg opplever VG som veldig opptatt av å holde seg på den riktige siden når det gjelder presseetikk, sier hun.
Ekspert på presseetikk, Gunnar Bodahl Johansen, mener denne koblingen er veldig betenkelig, og at dette bryter med alle tradisjoner i pressen.
– Pressen har til alle tider omtalt produkter, og opplyst om pris og annen informasjon som er relevant for forbrukerne. Men det har vært regnet for uakseptabelt å gjøre videre koblinger til den som selger produktene. Da tar man det enda et skritt videre og blir selv en aktør, sier Johansen.
Nye måter å tjene penger på
Gunnar Bodahl-Johansen understreker at pressen nå befinner seg i en situasjon hvor det meste er i bevegelse, og at mange mediehus jakter intenst på nye måter å tjene penger på.
– Men jeg mener at det ikke legitimerer noe som kan være farlige, kortsiktige løsninger, sier han.
Kjersti Løken Stavrum sier at det denne høsten har vært mange eksempler på at det eksperimenteres med regelverket til presseforbundet, og at det kan være vanskelig å se hvor skillet er.
Hun viser til eksempelet hvor avisa Fosna-Folket sendte sponsede nyheter på sin nett-TV, samt at Hamar Dagblad ifølge Dagbladet solgte hele forsiden og sistesiden til annonser for kjøpesenteret CC Stadion.
– Vi får stadig nye utfordringer i forbindelse med at pressen trenger nye inntekter, sier Stavrum.
Vil være åpne og etiske
VG-sjef Torry Pedersen er ikke med på argumentene om at dette vanner ut skillet mellom det journalistiske og det kommersielle.
– Dette kommer som en følge av at media trenger nye forretningsstrategier i den digitale hverdagen, men man skal fortsatt overholde etiske regelverk og være åpne om hva man gjør, sier han, og legger til at dette er en høyst vanlig internasjonal trend hvor det blir en kortere vei for leserne å kjøpe produkter som omtales.
– Har dette vært kontroversielt i VG?
– I VGs ledergruppe har ikke dette vært spesielt kontroversielt, men det er sikkert noen andre på huset som synes dette er nytt og skremmende.