Hopp til innhold

– Misbruker Munch, moralsk og etisk

– Utstillingen Melgaard+Munch er spekulativ og tråkker over noen moralske og etiske grenser. Munch er sterk og tåler det meste, men her blir han misbrukt, mener flere av kunstlivets egne aktører.

Munch-museet i Oslo åpner i neste uke en utstillingsserie der Edvard Munchs verker skal stilles ut sammen med andre kunstnere. Først ut er Bjarne Melgaard - av mange utropt til Norges nye Munch.

BJARNE MELGAARD VISER RUNDT: Utstillingen heter Melgaard+Munch, og vises på Munch-museet.

Karin Hellandsjø er kunsthistoriker og har vært direktør ved Henie Onstad Kunstsenter og førstekonservator ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Karin Hellandsjø

TRÅKKER OVER GRENSEN: Kunsthistoriker Karin Hellandsjø ber Munch-museet fjerne noen videoer.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Hun synes utstillingen som stiller sammen kunst av Bjarne Melgaard og Edvard Munch er spekulativ.

– Det minste Munch-museet kan gjøre er å forklare de valgene de har tatt, gjerne som en del av utstillingen. Det skaper debatt og handler om å ta publikum på alvor, sier Karin Hellandsjø.

– Provoserer

Munch-museet ønsker debatten om utstillingen velkommen, og mener at den tar publikum på alvor. Både museet og kurator har vurdert sine valg nøye.

– Vi opplever ikke at den er spekulativ, men det er åpenbart at den provoserer og vekker reaksjoner. Det mener vi er bra. Noe av kunstens hensikt er å utfordre etablerte forestillinger, der iblant moralske grenser, sier direktøren ved Munch-museet, Stein Olav Henrichsen.

Stein Olav Henrichsen

YTRINGSFRIHET: Direktør for Munch-museet, Stein Olav Henrichsen er forundret over at det er kunstfeltet som vil sensurere.

Foto: Kallestad, Gorm / Scanpix

Hellandsjø reagerer spesielt på at Bjarne Melgaard har brukt mennesker med psykisk utviklingshemming i enkelte videoer. I en av dem ligger en voksen mann med hodet i fanget til en jente med Downs syndrom.

Hun mener Munch-museet bør vurdere å fjerne disse, fordi kunstneren tråkker over streken, moralsk og etisk.

– Steng utstillingen

Kunsthistoriker Hilde M.J. Rognerud går lenger i sin kritikk. I en kronikk i Aftenposten gikk hun inn for å stenge hele utstillingen.

– Bjarne Melgaards seksualiserte prosjekt øver vold, både mot publikum og mot Munchs kunstneriske prosjekt. Derfor bør Oslo kommune vurdere å stenge utstillingen. skriver hun.

Munchs bærende budskap i hans kunstneriske prosjekt er rettet mot allmenne menneskelige følelser sett gjennom et temperament med stor aktelse for humanistiske verdier, respekt for livet og for den andre. Melgaards bærende budskap i hans kunstneriske prosjekt er rettet mot pedofili, sadomasochisme og sadisme, sett gjennom et temperament med manglende aktelse for humanistiske verdier, respektløshet for livet, og den andre.

Hilde M.J. Rognerud, kunsthistoriker

For billedkunstner Håkon Bleken er problemet at han synes det blir lite Munch og mye Melgaard.

– Det blir så kraftig kost fra Melgaard at han nærmest knuser Munchs kunst, sier han.

– Fra kunstaktører

Munch-museets direktør Stein Olav Henrichsen og museets kurator kommer ikke til å forandre på utstillingen.

Med bakgrunn i de siste ukers hendelser knyttet til ytringsfrihet og kunst, er det for oss svært overraskende at spørsmål om sensur nettopp reises fra aktører innenfor vårt eget kunstliv, sier han.

Publikumsrekord

Melgaard+Munch har vart i to uker, og 8 600 har sett utstillingen.

Det er dobbelt så mange som vanlig, og en tredobling av de lokale besøkende.

Museet melder også om et uvanlig stort engasjement fra unge mennesker som besøker utstillingen.

– De diskuterer seg imellom og med museets ansatte. Det uvanlig store besøket viser utstillingens relevans i samtiden, mener direktør Stein Olav Henrichsen.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober