Hopp til innhold
Anmeldelse

Gresk tragedie på hjul

Eit drama på liv og død treng ikkje store plassen. Innsida av ein Toyota held i massevis.

Den amerikanske forfatteren Joyce Carol Oates. Foto: AFP/Scanpix

Joyce Carol Oates fortel om to personar som er høgt oppe og brått langt nede. Usentimentalt og skarpt studerer ho tankar, ord, gjerningar og ikkje minst drifter.

Foto: JEAN-PIERRE MULLER / AFP

4. juli i USA på tidleg 90-tal: Demokraten Kelly (26) ser senatoren Gerald Ferguson (mykje eldre) nærme seg henne i hageselskapet. Henne! Dei går tur, flørtar, ho blir med den synleg rusa senatoren i bilen til hotellet hans. På vegen skrensar ut i eit grumsete vatn. Han kjem seg ut, ho sit fast.

Dette er ramma for den intense, vesle romanen «Svart vann» av Joyce Carol Oates. Vi veit frå starten korleis det går, dermed står og fell boka på korleis Oates fortel denne historia som, ja nettopp, har klare fellestrekk med senator Edvard Kennedys fatale bilulykke i 1969 utan at det er noko poeng å gjere eit poeng av.

Senator Edward Ted Kennedy

INSPIRASJON: Oates blei inspirert til å skrive romanen i 1969, då ein rusa senator Ted Kennedy køyrde utfor vegen med ei ung kvinne i passasjersetet. Ho drukna.

Foto: AP

Kanskje bortsett frå nok ein gong å stille spørsmålet: Kvifor blir mange unge kvinner tiltrekt av eldre, mektige menn? Svaret er ikkje så enkelt som ein kunne tru, ifølgje denne romanen.

Samansette motiv

Kelly er ei ganske vanleg amerikansk jente. Flink på skulen, politisk interessert, har sørga seg ferdig etter eit forhold som gjekk skeis. Ho feirar 4. juli hjå venninna si og har avtale om å overnatte, før ho altså vel å slenge seg med i bilen til senatoren.

Blei ho pressa? Slett ikkje. Er ho forelska? Nei. Er ho tiltrekt av han? Ja. Trur ho at ho kan oppnå noko? Sannsynlegvis. Trur ho at ho skal oppleve noko, eit stort eventyr, til dømes? Ja, heilt klart.

Kelly er ung, men ikkje naiv. Ho veit kva ho gjer, og ho skjønar dealen. Heilt til senatoren tek sparketak (i henne, faktisk) for å kome seg ut av Toyotaen der ho sit fastklemt. Kva han gjer etter det skal ikkje røpast her. Vi lesarar blir i all hovudsak verande saman med Kelly i bilen, der ho pustar inn stadig dårlegare luft frå ei lita luftlomme mens det skitne vatnet stig. Sakte.

Uvanleg sterk skildring

Situasjonen går gradvis opp for henne. Lesaren, som for lengst veit, blir vitne til eit uvanleg sterkt, indre drama. Teksten sender oss stadig tilbake til episodar i livet og inn att i den fortvila situasjonen: «Kommer jeg til å dø? Sånn?» Komposisjonen passar temaet perfekt.

Kelly er eit trafikkoffer. Men er ho også eit metoo-offer, som forlaget lokkar med på baksida? Eg vil heller seie ho er offer for eiga eventyrlyst. Den fører henne inn i bilen. Derifrå og ut har ho ingen kontroll, som i ein gresk tragedie.

Jo, det handlar om unge kvinner og menn med makt. Måten han bruker makta si går det an å tenkje sitt om. Men Oates granskar kjønnsroller, makt og motiv hjå begge, og viser at ikkje alle historier der unge kvinner blir med eldre menn skildrar overgrep.

Passar for deg som

  • likar spenning men ikkje nødvendigvis krim
  • har sans for usentimentale analysar av val og prioriteringar

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober