MELANCHOLIA: Forestillingen går på Nationaltheatrets malersal under Samtidsfestivalen.
I MELANCHOLIA møter vi maleren Lars Hertervig (1830-1902) som ung student i Düsseldorf, idet livet tar en brå vending i løpet av noen skjebnesvangre timer.
Til tross for en alvorlig sinnslidelse maktet Hertervig å male landskapsbilder som gir ham en enestående stilling i den norske romantikkens malerkunst. Hertervig hadde nemlig en virkelighetsoppfatning som gjorde at han så alt sterkere enn andre.
Selv om Hertervig på den ene side var overbevist om sin egen storhet, hadde han på den annen side smertelig liten selvtillit i møtet med omverdenen. Det satte ham bl.a. ute av stand til å forstå det sosiale spillet i malermiljøet.
Fra radio til scene
Morten Cranner har dramatisert Jon Fosses roman MELANCHOLIA I, og sammen med bl.a. Øystein Røger har han allerede gjort forestilingen med stor suksess for NRK P2 Radioteatret. Hørespillet ble belønnet med
Radioteatrets ærespris Blå fugl 2005.
Hjulpet av Cranners lydlandskaper og videoprojeksjoner skal Øystein Røger ta oss med inn i de timene og tankene i Hertervigs liv hvor maleren ikke lenger klarer å skille
virkeligheten og stemmene i hodet fra hverandre – de timene hvor han synker ned i en malstrøm av melankoli.
Pressen skriver:
Røgers varme, karakterrike stemmebruk og velmodulerte nynorsk, ikke minst, vitner om solid språkfølelse som igen inngir troverdighet.
VG
En fin, vakker og hudløs fortelling som er gitt et alternativt scenespråk med stort hell.Et vellykket møte med både en annerledes billedkunstner og et annerledes teaterspråk.
DAGBLADET
En fascinerende monolog som krysser sjangre og byr på en annerledes teateropplevelse. En oppsetning med spenninger og motsetninger.Fascinerende monolog.
AFTENPOSTEN
Det er oppsetjingar som denne som gjer at det er von for teatret også i framtida.
VÅRT LAND
En innovativ måte å omskape roman til teater Morten Cranner lar romanen (Melancholia av Jon Fosse) springer direkte inn i teatersalen.
DAGSAVISEN
Det vakre med sceneversjonen av dette, er at forma i seg sjølv blir eit bilde på korleis teknikken, eller kunsten, fungerer som indirekte kontaktledd mellom Hertervig og omverda. Hertervigs sjelsliv, som skildra i Fosses tekst, får lov å puste i eit scenisk rom som "hjelper" teksten i seg sjølv, og dermed Hertervigs tilstand, fram, heller enn å lukke den inn i for konkrete realiseringar av tid, stad og karakterar. Slik yter dramatiseringa rettferd til romanens eiga form. Poesien i både språket, kunsten og galskapen kjem til syne.
MORGENBLADET
Øystein Røger har spilt i mange Jon Fosse-oppsetninger, og han er en ypperlig Jon Fosse-formidler. Så også her. Takket være hans både innstendige, lavmælte, og intense tolkning av teksten er de fem kvarter forestillingen varer, uten dødpunkter.
SCENEKUNST.no
Se også www.samtidsfestivalen.no