Vår helt i knipe!
Det kastes ikke bort et øyeblikks dundrende drama i begynnelsen av "Ringenes Herre – to tårn". Kameraet sveiper over mektige snøfjell og dype juv. Vi suges inn i handlingen som møll til lyset når Gandalf utkjemper sin durabelige duell med balrog -tidenes verste og seigeste filmtroll i et enormt flammehav.
Teknologisk triumfmarsj
Dermed tar regissør Peter Jackson opp handlingen fra siste øyeblikk i "Ringens Brorskap" og meisler ut filmversjonen av Tolkiens univers i en datateknisk triumfmarsj. Alven Legolas, dvergen Gimli og den edle helten Aragorn i sprintjakt på hobittene. Møtet med Treskjegg og Entene i den magiske skogen, Frodo og Sam på vei til mørkets rike, Mordor, med Gollum som tvilsom veiviser - sulten på ringen, den kosteligste skatten.
Trofast mot boken
HVA! Insinuerer du at jeg har dårlig ånde?
Filmen følger trofast handlingen I boken, men karakterene får forskjellig valør. Gandalf er mer fryktinngytende og skinnende, Arwen er blitt mer menneskelig forelsket og rytterfolket fra Rohan ligner forbløffende på norske vikinger og bor i trehus med dragehoder.
Treskjegg ble en skuffelse for meg. En klok, fascinerende og majestetiske figur som her ser ut som et uoppredd villnis. Han blir redusert til en særing, et nesten komisk element. HUFF.
Flaksende handling
Jackson er travelt opptatt med å kryssklippe handlingen slik at vi følger med på flere historier samtidig. Det blir av og til litt flaksende og trailer-aktig.
Visuelt er “To tårn" en overdådig fest. Datateknikken overgår det meste vi har sett. Men det virker som teknikken slår skuespilleriet i senk. De menneskelige relasjonene, dybden i følelsene er blitt svakere i denne filmen.
Gollum best
Og alt dette bråket bare for en ring???
Det er jo forunderlig at den beste skuespilleren er dataanimert. Jo da, Gollum er blitt en gripende figur. Både sleip, ynkelig, patetisk og rørende. Han spiller på flere strenger enn mange av de ekte skuespillerne.
Filmen greier likevel å formidle Tolkiens mektig epos - kampen mellom det onde og det gode - desperasjonen, håpet og motet.
Enorme slagscener
Men så var det disse endeløse slagscenene. Mektig og imponerende i begynnelse med kampformasjoner av nifse uruk hai`s. Så ble gjentagelsene monotone og jeg fikk overdose av krig og slåssing lenge før slaget var over.