Medlidenhet

Hva skjer med respekten for livet når naturen blir avsjelet?

Rene Descartes (1596-1650)
Foto: Wikipedia

HØR: Den naturvitenskapelige revolusjonen, del 2. 17. februar, 2007

Video: Mel Tormé og Buddy Rich leker med musikk

Vi filosofer har mange snodige jobber. En av dem er å peke på hvordan et påfunn som dukker opp på ett bestemt historisk tidspunkt kan føre til utilsiktede og dramatiske konsekvenser flere hundre år senere. Sånn var det med Descartes mener mange. Hans drastiske skille mellom kropp og sjel ble døråpner for en tradisjon som «glemte» at naturen har sjel.

Fritjof Capra skriver i boka « Vendepunktet »:

«I likhet med Galilei trodde Descartes at naturens språk - "den store boken som alltid ligger for våre øyne" var matematisk. Ved å knytte tallmessige forhold til geometriske figurer lyktes det ham å bringe algebra og geometri i forbindelse med hverandre, og gjennom dette skapte han en ny gren i matematikken, den som kalles analytisk geometri. Hans store plan var å redusere alle fysiske fenomener til eksakte matematiske forhold. Med stolthet kunne han si: - Hele mitt fysiske system er ikke annet enn geometri»

Den engelske fysikeren Robert Boyle (1627-1691) gir oss et eksempel på den mentalitetsendringen som Descartes innleder. Boyle var opptatt av gasser under trykk, av varm og kald luft og av vakuum. Han hadde ei glassklokke som han kunne trekke luften ut av - slik at han fikk vakuum inni klokka. En dag la han ei mus inni glassklokka og trakk ut lufta. Musa blei dårlig, naturligvis. Da Boyle så dette slapp han lufta tilbake inn i glassklokka, slik at musa kviknet til igjen og så slapp han den fri.

Avsjeling

Saken er den at Boyle sa til seg selv: «Denne musa er Vårherres skapning. Jeg har ingen rett til å torturere den bare for å tilfredsstille min egen forskertrang». Boyle hadde en forståelse av naturen som satte grenser for ham – han kunne ikke tillate seg hva som helst. Men så – når man kan bevise at alt det fysiske dypest sett er matematikk, eller geometri, slik vi siterer Descartes ovenfor – ja da endrer mentaliteten seg. En trekant kan jo ikke føle noe. En tverrsum, en divisor eller en multiplikator kan jo aldri være trist. Descartes medvirker til en avsjeling av naturen som setter sitt preg på oss den dag i dag.

Musikken:

I radioutgaven av Studio Sokrates nevner vi en videosnutt som viser Mel Tormé i aksjon med vennen Buddy Rich. Øverst på denne siden finner du lenken: Mel Tormé og Buddy Rich fra You Tube. Opptaket bekrefter hinsides all tvil Mel Tormés kvaliteter som jazzmusiker, dessuten er det morsomt å se hvordan Buddy Rich smeller til slagverket sitt – så det nesten ramler ned fra scenekanten.

I det vi tar farvel med Mel Tormé i Studio Sokrates presenterer Knut Borge et par sjeldne innspillinger. Nedenfor finner du lenker til nettstedet Allmusic, der du kan lese alt om innspillingene, musikantene og komponistene. Og så hører vi gjerne fra dere som besøker oss på Internett og hører radiosendingene. Spørsmål, innspill og kommentarer kan sendes på e-post til Studio Sokrates

1: Cow-Cow Boogie

2: Hi Fly