Den sjuende oktober erklærte USAs president George W. Bush krig mot Taliban-regimet i Afghanistan. Tre dager seinere uttalte toppsjefene i de fem største amerikanske TV-selskapene at de lojalt ville følge Bush-administrasjonens retningslinjer for krigsdekningen.
Føre offentlig samtale
På bakgrunn av erfaringer som dette i USA, har Kjell Olaf Jensen, leder i Norske PEN, vært med på å ta et intiativ til et seminar om medienes selvsensur.
- Medienes rolle er jo ikke å løpe enda fortere enn myndighetene dit myndighetene vil. Mediene skal informere offentligheten, og opprettholde samtalen i det offentlige rom, sier Jensen.
Tøyelig begrep
For organisasjonene som jobber med ytringsfrihet er pressefriheten hellig. Men i virkelighetens verden er pressefrihet et langt mer tøyelig begrep. Ikke minst i krig. Det forteller professor i journalistikk Rune Ottosen.
- En meningsmåling fra Golf-krigen viste at et flertall av lyttere og seere ville la være å få vite sannheten, fremfor å sette egne soldaters liv og sikkerhet i fare. En slik stemning er vanskelig og ubehagelig å utfordre. Dette er en typisk kilde til selvsensur i mediene, sier Ottosen.
Selvsensur kan være forsiktighet
Og for den enkelte reporter som rapporterer fra frontlinjene i Afghanistan er ikke alltid idealet om den evig sannhetssøkende reporter like enkelt. Selvsensur kan jo også være et annet navn for forsiktighet, et ønske om ikke å sette andres liv i fare.
- Hvis du vet at du ved å publisere en historie setter andres liv i fare, er det uetisk å la nyhetshungeren få forrang. "Sannheten for enhver pris" er en uansvarlig holdning, sier Ottosen.
Av Janne Kjellberg.
Kulturnytt, NRK P2, 26. november 2001