Hopp til innhold

Mediehus kritiske til statlig TV 2-støtte

Et flertall på Stortinget skal være villige til å gi TV 2 økonomisk støtte mot at de fortsetter med nyhetssendinger. – Det er kort og godt ikke til å tro, sier sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet.

John Arne Markussen

Sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet går hardt ut mot tanken om at TV 2 skal få statlig finansiering.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

Som konkurrent i det kommersielle mediemarkedet har han store problemer med å svelge at TV 2 kan få direkte statsstøtte.

Det har tidligere kommet fram at et flertall av stortingspartiene vurderer å inngå en avtale med TV 2 hvor mediehuset får statlig støtte i bytte mot at de fortsetter med daglige nyhetssendinger, samt beholder hovedkontoret i Bergen.

– Ikke til å tro

Torsdag skal kulturkomiteen på Stortinget levere sin innstilling stortingsmeldingen om allmennkringkasting.

– Hvis det viser seg å stemme at flertallet på Stortinget ikke bare ønsker at NRK skal fortsette driften på dagens nivå, men også foreslår en modell som sikrer TV 2s modell, enten via statsbudsjettet eller via en ekstraskatt, så har vi brutt en ny barriere i mediepolitikken. Det er kort og godt ikke til å tro, sier sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet til Kampanje.

TV2-sjef foran TV2-logo

TV 2-sjef Olav Sandnes sa i november at staten må kompensere for kostnadene hvis kanalen skal drive med nyheter.

Foto: Paul S. Amundsen / NTB scanpix

Han mener at politikerne er sørgelig bakpå hvis de fortsatt tror at nyhetskampen står mellom NRK og TV 2.

– Å dele ut statsstøtte for å sikre lineære nyhetssendinger fra Bergen gir TV 2 en uholdbar konkurransefordel sammenlignet med andre mediehus som leverer nyheter, sier han, og spår samtidig at dette vil kunne vekke oppsikt hos EFTAs overvåkingsorgan ESA, som skal forhindre konkurransevridning.

Vil også ha støtte

VG-sjef Torry Pedersen er enig med Markussen.

– Jeg skjønner at det er dyrt å lage tv-nyheter, men spørsmålet er om lineære tv-nyheter er framtiden. Det er en stor utfordring at analysen av det som skjer i medielandskapet etter mitt skjønn er for lite utviklet på politisk nivå, sier han til Kampanje.

P4-sjef Trygve Rønningen har varslet at dersom TV 2 ender med å få statsstøtte, vil han kreve at P4 også få det.

– Hvis myndighetene nå sier at de skal støtte opp om kommersiell allmennkringkasting på TV, så må det åpenbart også gjelde på radio, sier Rønningen til Dagens Næringsliv.

– TV 2 er viktig

Parlamentarisk leder Marit Arnstad i Senterpartiet utelukker ikke statlig støtte til TV 2.

– Vi er åpne for en statlig finansiering av TV 2 for å opprettholde Nyhetskanalen og tilstedeværelsen i Bergen. TV 2 er en viktig nyhetsformidler og konkurrent til NRK, sier hun til NTB.

Arbeiderpartiets Arild Grande forteller at de mener at fjernsynslisensen må endres, og de vil ha en fortgang i arbeidet.

– Vi drøfter flere modeller for å sikre allmennkringkasting – både NRKs framtid, og at vi også i framtida har en kommersiell allmennkringkaster i Bergen, sier han til NRK.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober