Dette temaet ble grundig debattert på Litteraturhuset i Oslo mandag kveld, i regi av Aftenposten i samarbeid med NRK.
Delta i debatten lenger ned på siden!
- Sliter med tilliten
- Media har makt som tilsier at de bør følges med og diskuteres fortløpende, sa debatt- og kulturredaktør i Aftenposten Knut Olav Åmås til NRK før debatten startet.
- Norske medier sliter med noe svak tillit, det er mediafolk selv som har størst tillit til media.
Innledere til debatten var tidligere kulturminister og KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland, sjefredaktør Hans-Christian Vadseth i Fædrelandsvennen og forsker Henrik Syse, medlem av Pressens faglige utvalg.
- For overflatisk kritikk
Henrik Syse var første innleder, og han kom både med ris og ros til media.
- Mediene som gruppe kritiseres for enhetlig og overflatisk, sa Syse i sin innledning.
(Klikk på bildet for å se video)
- Mediene sliter med lav troverdighet. Se hele innlegget til Henrik Syse her.
- Samtidig er det en statsmakt som krever åpenhet, men som oppfattes som lite åpne. Media sliter med lav troverdighet og tillit, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Vi opplever ikke at vi er sikre på ”hvordan pølsene lages”.
- Avfeier kritikk
Syse mener medias troverdighetsproblem bunner i den store mengden overflatisk og tynt begrunnet kjendisstoff som florerer.
- Mediene krever å bli tatt på alvor, og gir derfor ikke fullt innsyn. Kritiske røster blir avfeid som uetterrettelige smaksdommere.
Syse avsluttet sitt innlegg med å komme med tre ønsker til norsk presse.
- Det første er at mediene bør være bevisst hvordan de fremtrer, og ha et kritisk blikk til seg selv. Jeg skulle ønske de i større grad deltok i debatt om hvilke medier vi har. Media bør også være bevisst sin makt – de har svært stor makt og slik skal det være, men det krever selvrefleksjon. Det tredje jeg ønsker er at media blir bevisst hvem de skriver om og hvordan de oppfattes gjennom det. De som omtales kjenner ofte ikke seg selv igjen, sa Syse.
Han fastholder likevel at noen kort skal norske journalister og redaktører fortsatt få holde tett mot brystet.
- Journalistikken må være gravende og undersøkende, noe som ikke tillater fullt innsyn i metoden. Kildevernet er usedvanlig viktig – til tross for at det kan opplevese som tilslørende.
Opplever personhets
Sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Hans-Christian Vadseth sluttet seg til Syses ønske om at media må være åpne for kritikk.
- De siste ukene har jeg blitt kalt en trangsynt person uten analytisk evne, jeg har blitt kalt fanebærer for populismen, feig og unnfallende, ytringer jeg mottar i kraft av å være redaktør. Den eneste måten dette kan videreformidles er ved at de trykkes i avisa jeg er redaktør for, åpnet Vadseth.
(Klikk på bildet for å se video)
- Frontene blir kjapt trukket opp og diskusjonen blir ofte forutsigbar. Se hele innlegget til Hans-Christian Vadseth.
- Jeg er ikke enig i karakteristikkene. De er usaklige, urettferdige, og jeg er likevel ikke ett sekund i tvil om at de skal og må på trykk i Fædrelandsvennen, fortsatte han.
- Hadde jeg ment annerledes hadde jeg ikke vært egnet for stillingen.
Vil ha dialog med leserne
Sjefsredaktøren for Sørlandets største avis mener mediene absolutt kan bli bedre på å takle kritikk, og til å legge til rette for at kritikken systematisk kan nå media direkte. Han etterlyser likevel en mer nyansert debatt.
- Frontene blir kjapt trukket opp, og diskusjonen blir ofte forutsigbar. Det blir ikke bedre av å diskutere hvorfor vi er så dumme, fordi det utsagnet ikke stemmer, sa Vadseth.
- Media har både stor makt og stort ansvar. Makten handler om mer enn forsida på VG og Dagbladet, den handler om 10 000 yrkesutøvere over hele Norge, som hver dag kommer opp i etiske dilemmaer i forhold til sin yrkesutøvelse.
Bør trå forsiktig
Siste innleder var Valgerd Svarstad Haugland, som først understreket at hun ikke ser på seg selv som et offer for pressen, til tross for at hun tidvis har fått hard medfart i løpet av sin karriere som politiker.
- Det er stor forskjeller i medie-Norge. Det er mye bra, og det er jo en grunn til at vi har pressestøtte. Men jeg skulle ønske at det var de gode publikasjonene som satte standarden - det er forskjell på gravende og grafsende journalistikk.
(Klikk på bildet for å se video)
- Det er forskjell på gravende og grafsende journalistikk, påpekte siste innelder Valgerd Svarstad Haugland. Se hele innlegget her.
Svarstad Haugland ønsker likevel en større grad av fintfølenhet hos pressen, særlig når det gjelder familiene til mennesker som opplever stor medieoppmerksomhet.
- De som blir omtalt i pressen, må få lov til å bli omtalt som seg selv, ikke fordi de har en mor eller far som er kjent eller har makt i samfunnet, sa Svarstad Haugland.
Svarstad Haugland ytret også ønske om mer åpenhet rundt de kritiske diskusjonene de enkelte mediene gjør internt.
- Jeg ønsker meg litt mer åpenhet om de kritiske diskusjonene pressen har internt på redaksjonsmøter. Jeg hadde fått mer respekt for dem hvis vi fikk innblikk i dette.
- Mediene må granske hverandre
Den siste timen ble det åpnet for spørsmål fra salen i Litteraturhuset.
- Hvorfor er ikke journalister kritiske til andre mediers bruk av anonyme kilder? Se spørsmålene fra salen.
Hva mener du? Si din mening her!