Med øks i juletreskogen

I over 40 år har det vært drevet juletreskog på Åsebø på Askøy. Det betyr at for mange i området er en tur med øks og sag blant grantrærne på Åsebø like viktig som pinnekjøtt og julegaver for at det skal bli en skikkelig jul.

- Ja, vi ser de samme kundene år etter år, og det er ikke uvanlig at både andre og tredje generasjon juletrekunder dukker opp her, sier Håkon Bjugn. Det er han som nå driver juletreskogen hans svigerfar Bjørn Aasebø startet opp med i 1960.

Nå er det Håkon som er ”juletreskogens konge”, og etter mange år med skogsdrift ved siden av elektrikeryrket vet han hva som må til for å kunne levere perfekte juletrær.

- Du må behandle hvert tre som et individ, sier han og klemmer kjærlig en Arizona-edelgran.

Bonsai

Du trodde kanskje at juletrærne klarer seg selv der ute i skogen? Sånn er det ikke. Også naturen må ha hjelp for at treet skal få den rette formen.

- Jeg går stadig rundt i skogen med to store kniver og en grensaks. For at treet skal vokse perfekt må det stadig beskjæres med saksa. Knivene bruker jeg til å kappe til treet slik at det får en mest mulig trekantfasong til det skal sages ned. Det blir nesten som japansk bonsai-kunst, forteller Bjugn.

Skjeve toppgreiner retter han opp med bambuspinner og tape, og nabogreiner formes og bøyes for å skjule eventuelle manglende greiner på stammen.

Det ligger med andre ord mye jobb bak hvert juletre når man legger til grunn at de står i skogen i 12-15 år før de når typisk juletrehøyde.

Et fargerikt fellesskap – i grønt

Han har ikke bare sju sorter i skogen sin. Han flere, og nevner i fleng:

- Norsk gran, Serbisk gran, Engelsmanngran og Sitkagran. Av edelgran er det Nordmannsedelgran, Japansk edelgran, Balsamedelgran, Purpuredelgran, Arizona-edelgran og Koreansk edelgran.

- I tillegg forskes det på nye grantyper og jeg har stor tro på noe som heter Frasergran som kommer inn etter hvert, forteller Håkon Bjugn.

Han er også engasjert i arbeidet til Norsk Folkehjelp og i dag er det et tre til dem vi er på jakt etter.

- Ja, sammen med Askøy Røde Kors og Utekontakten arrangerer Norsk Folkehjelp en alternativ julefeiring for alle som ikke har familie, er fattige, langt hjemmefra eller som av en annen grunn ikke får feiret jul på tradisjonell måte. Juletreet skal være midtpunktet i feiringen som holdes på Huset Ungdomskultursenter i Florvåg, sier han.

Vi finner raskt et tre som passer til spesifikasjonene: tre meter høyt, grønt, fyldig og sterke nåler som tåler mye før de drysser av. Det blir en Arizona-edelgran.

Pynting

Vel fremme i Florvåg blir treet satt på fot. Frivillige har møtt mannsterkt opp for å pynte treet og lokalet til julaften.

Det er første gang det blir arrangert noe slikt på Askøy og Laila Bjørkhaug i Norsk Folkehjelp er spent.

- Ja, men vi vet jo at det kommer folk. I hvert fall et trettitalls. Det viser at dette er et nødvendig og viktig tilbud nå som Askøy kommune begynner å bli så stor, sier Bjørkhaug. Kanskje kan et vellykket arrangement i år føre til at flere tør delta til neste år.

Pyntingen går faktisk talt som en lek. De voksne sørger for lys og pynting i høyden, mens de små sørger for at også de lave greinene får sitt.

Innimellom har Håkon Bjugn tid til å fortelle litt om symbolikken bak det nordmenn har hengt på treet siden det første kom til landet i 1822.

- Julekuler er veldig i tiden. De symboliserer jordkloden, like sårbar som de skjøre kulene på treet. Kurvene er hjerteformet og symboliserer Jesu kjærlighet til menneskene, mens lysene på treet symboliserer at Han er verdens lys. Lenkene, som ofte er lagd av barna, symboliserer samhold og viser at juleevangeliet er for alle.

Samhold og solidaritet er også grunntanken bak arrangementet i Florvåg og med et flott tre på plass er det bare å ønske både deltakere og arrangører en riktig god julekveldsfeiring.

Se jakten på det perfekte juletreet i Norge Rundt på fredag klokken 19:30.