Matti Røssland-albumet "Vilden Sky". Illustrasjon: Albumcover.
Også hans fjerde studioalbum domineres av perfekt radiopop med rett-i-øret-refreng. Matti Røssland synger på norsk Han er guds gave til norske radiostasjoner. Men han er noe mer enn det. Tekstene er underfundige og låtene lunefulle.
Lunefulle fordi du tror du hører på en gladsang – helt til du legger merke til teksten. Hittil er det ”Lyseblå Hagestolar” som har surret og gått på norske radiostasjoner. Jeg gjetter at tittelmelodien ”Vilden sky” blir neste låt på høy rotasjon. Det er et av høydepunktene på albumet, og en typisk Matti Røssland-sang. En trist gladsang. Optimistisk, lett melodi. Koringer som formelig lover bedre tider. Og en tekst som får meg til å grine. I hvert fall nesten.
Sangene henvender seg først og fremst til menn. Det er mange damer i tekstene. Fotball er et annet tema. Og så handler det mye om vennskap og drikking, gjerne samtidig. Ikke det at vi damer ikke har venner og drikker. Vi gjør det bare litt annerledes. Men dybde i tekstene og små formuleringene som holder lenge på smaken, gjør sangene spiselig for andre enn fotball-gale menn over tretti.
Lett tilgjengelig
Matti Røssland er ingen stor sanger. Det fungerer allikevel. Han har sjarm, og stemmen er varm. Men det beste er dialekten. Han bor nå i Haugesund, men kommer opprinnelig fra Husnes ved inneseglingen til Hardangerfjorden. Dialekten får meg til å tenke på varm sol og saftige moreller.
Musikken er lett tilgjengelig. Så tilgjengelig at det til tider blir kjedelig rent musikalsk. Men de fleste sangene tåler mange spillinger. Takket være tekstene, og en dyktig produsent. Han heter Kyrre Fritzner. Og han har gått på med skrubb i Røsslands polerte poplyd-landskap. Han kan godt bruke grovere materiale neste gang. Men det spørs om norske radiostasjoner vil like det noe særlig. Det er mange hensyn å ta i denne bransjen.
