- Pajala var som steder flest

Byen i finsk-svenske Tornedalen ble viet stor oppmerksomhet i «Populærmusikk fra Vittula», en bok Niemi forøvrig ble nominert til Nordisk litteraturpris for.

Det er nettopp denne boken som lokket Håkestad til byen.

– Det var spennende å se stedet jeg bare hadde lest om. Pajala er et lite tettsted nær grensen til Finland. Det var artig å se at stedet var som steder flest, med butikker og bolighus om hverandre.

Konservativt miljø

I 2006 var han tilbake i samme by for å ta den i bedre øyesyn. På 1800-tallet bodde presten Lars Levi Læstadius, som stod bak vekkelsesbevegelsen læstadianisme, her, hvilket er et sentralt element i boka til Niemi.

– Det går ikke upåaktet hen når popmusikken, i dette tilfellet en plate av Beatles, gjør sitt inntog i et slikt miljø, forteller Håkestad om boka.

Et kapittel han synes er kostelig, er der hvor handlingen er lagt til Pajala kirke.

– Der ser vi virkelig hvordan det religiøse tar overhånd og hvordan en hendelse tolkes som en religiøs åpenbaring, selv om den egentlig har en helt naturlig forklaring.

Håkestad jobber selv som kantor og organist, og det var en spesiell opplevelse da han i 2006 selv fikk mulighet til å spille på orgelet i nevnte Pajala kirke.

Meänkieli

Språk og språkproblemer er også en viktig del av boken. Flere steder nord i Sverige, snakker innbyggerne det offisielle minoritetsspråket meänkieli, også kjent som tornedalsfinsk.

– Folket der opp lever i spenningsfeltet mellom svensk og finsk språk. De bor på svensk side, men har finsk som morsmål, og dette målet har opp gjennom årene utviklet seg til et eget språk - meänkieli, forteller Håkedal.

Møtet med språket gjorde ham nysgjerrige på den norske parallellen, kvensk. Ytterligere vann på mølla, som han selv sier, fikk han da datteren flyttet til trespråkelige Lakselv i Porsanger kommune.

– Da jeg i tillegg oppdaget at det fantes et studium i kvensk ved Universitetet i Tromsø, der det uttrykkelig stod at det forkunnskaper ikke påkrevd, var jeg solgt.

Nysgjerrig

Etter å ha holdt på i to år, er Håkestad ferdig med studiene i kvensk til jul.

– Har du noen planer om hva du kan brukes språkkunnskapene til?

– Det som er så deilig, er at jeg ikke skal bruke dette studiet til noe som helst. Det er bare nysgjerrighet som er drivkraften, og jeg lærer en hel masse om noe jeg knapt visste hva var, og som er en del av norsk kultur! forteller en begeistret Håkedal.