NRK Meny
Normal

Måtte lese mesterlig roman på nytt

Da turen gikk innom Roma i sommer, pakket Turid Vik med seg Thomas Bernhards «Utslettelse» i bagasjen.

Via Condotti

Via Condotti er et av de mange stedene som hovedpersonen i boken stadig befinner seg på.

Foto: FILIPPO MONTEFORTE / AFP

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Jeg skal ikke skryte på meg at jeg reiste til Roma i sommer på grunn av romanen, men da jeg først skulle dit, i et helt annet ærend, pakket jeg like gjerne denne mesterlige romanen for å lese den en gang til.

Østerriksk eksentriker

Turid Vik

Turid Vik gjorde et kort stopp i Roma i sommer.

Foto: Privat

I «Utslettelse» møter vi østerrikeren Franz-Josef Murau, en velstående eksentriker som leier en leilighet med utsikt til Piazza Minerva i Roma.

– Han sier at han ikke kan bo andre steder enn i Roma, og da ikke hvor som helst i Roma, men nettopp i denne kostbare leiligheten ved Piazza Minerva. Gatene og stedene som nevnes er som regel de dyreste, som seg hør og bør for en velstående eksentriker, forteller Vik.

– Samtidig er jo disse områdene del av det historiske og kulturelle hjertet i byen, noe som også understrekes, fordi hovedtemaet er åndsmennesket, og dets karrige kår i en verden som er opptatt av det materielle.

Franz-Josef Murau er familiens yngste sønn, og sorte får, som rømmer til Roma. Når foreldrene og den eldste broren dør i en bilulykke, tvinges han tilbake, til slottet Wolfsegg som han nå har arvet, og et endelig oppgjør.

Den evige stad

Selv om byen er skrevet på 1980-tallet, skal det ifølge Vik mye til for ikke å gjenfinne Roma-stemningen i boken, som hun omtaler som tidløs.

– Roma er jo «den evige stad», og det gav faktisk en ekstra dimensjon, et større nærvær, å lese romanen i Roma enn i Oslo, hvor jeg leste den sist. Romaner pleier ofte å tape seg når man leser dem på nytt, men det skjedde ikke denne gangen.

Turid Vik forteller at hun alltid forsøker å ta med seg en roman som utspiller seg på det stedet eller byen hun skal besøke. Faktisk tror hun ikke at hun at hun kan få et virkelig nært forhold til en by hun ikke har lest om i en roman (med et lite unntak for italienske byer).

– Det gir ekstra farge og atmosfære både til bok og by. Det er også en måte å gjøre seg kjent med en by på, som kanskje er den mest inngående og personlige av alle måter.