Regi: Christophe Barratier
Med: Gérard Junot, François Berléand, Kaddour Merad, Jaques Perrin, Jaen-Baptiste Maunier
«Mathieu og korguttene» er litt sentimental. Men den er mest sjarmerende. Derfor er den god å se - og den er også god å høre.
Det er en film om en skoleanstalt for vanskelige gutter. Året er 1948 og pedagogikken er sadistisk. Mathieu kommer dit som uerfaren musikklærer. Han reagerer på det meste av det han ser og hører, og allierer seg med guttene om et kor på fritiden. Til rektors irritasjon. Etter kort tid lyder smådjevlene som engler.
Ta med lommetørkle!
Vi har sett en del slike skolehistorier på film, fra diverse land. Denne kommer fra Frankrike. Og den er annerledes enn de andre, nåtidige som beregnende appellerer til dagens hippe, unge kinogjengere. «Mathieu og korguttene» appellerer til voksne. Ta med lommetørkle.
Tilstanden er trist og mørk. Foreldreløse og rotløse gutter er stuet bort på den avsidesliggende internatskolen. Lærerne er illusjonsløse og virker forviste, de også. Maktmidlene er fysiske. Når rektor mister grepet, tyr han til kollektiv avstraffelse. Men så går altså det meste godt til sist.
Vakkert
Det burde ikke føles godt, dette. Men det gjør det. Gutteansiktene er vakre, sangen er vakker, Mathieu virker passe tomsete utenpå, men er klok og himmelsk inni, og moralen er tydelig og utvilsom.
Denne filmen er naturligvis beregnende, denne også, men den får oss til å se bort fra det.
Kulturnytt, NRK P2, 4. oktober 2004