Hopp til innhold

Mathias Eick - "The Door"

I fjor ble han kåret til årets unge internasjonale jazzmusiker, og Mathias Eick har ikke gjort skam på det.

Audun Kleive, Mathias Eick, Audun Erlien, Jon Balke

Mathias Eick (i midten til venstre) sammen med Audun Kleive, Audun Erlien og Jon Balke.

Foto: Colin Eick

Med sin klokkereine og uttrykksfulle trompettone CD-debuterer nå 28-åringen fra Vestfold med ECM-plata The Door. Men hvor vakker kan en jazzplate være før den blir kjedelig?

Hør anmeldelsen

Opptaket fra Rainbow Studio sist september låter praktfullt, og de åtte Mathias Eick-komposisjonene er himla vakre. Formmessig er de relativt like: Svære kurver med lyttende tenksomhet som langsomt stiger mot et dramatisk høydepunkt, for så å legge seg rolig til hvile igjen. På sitt beste kan strekkene anta symfoniske dimensjoner og bringe tanken til Mahler, andre ganger får vi assosiasjoner til Chopins sørgemarsj eller til Bachs koraler og faktisk også til Arvo Pärts minimalisme.

Imponerende

Mathias Eicks trompet skinner og snakker til oss gjennom alle registre, med imponerende slitestyrke og tonekontroll. Medspillerne Jon Balke ved tangentene og Audun Kleive på trommer vet å bygge oppunder, svare tilbake og utfordre bandlederen. Det var med disse to at Mathias Eick holdt sin takkekonsert i New York da han mottok den internasjonale prisen, og vi som opplevde det følte vel ikke noe savn av flere instrumenter.

Kulturkollisjon

Mathias Eick
Foto: Colin Eick

På plata The Door har imidlertid Eick utvidet gruppa med bassist Audun Erlien, uten at det forandrer så mye. Iblant virker det faktisk som om bassisten er overflødig og ikke helt vet hva han skal gjøre. At i tillegg Stian Carstensen er hyret inn på steel gitar, blir for meg uforståelig. Jeg opplever country-instrumentet som et meningsløst fremmedelement, og etter hvert som en distraherende og irriterende kulturkollisjon.

Maniert følsomhet

Det smitter også over på den totale musikkopplevelsen, og jeg begynner å lure på hvor vakker en jazzplate egentlig kan være før den blir kjedelig. For når det emosjonelle budskap stadig er det samme, hjelper det ikke at temaene er forskjellige. Hvor blir det av temperamentet, lekenheten, dristigheten, viriliteten? Etter fem nummer er min tålmodighet på bristepunktet, men heldigvis kommer da en rytmelek som gir meg noe å bite i, før musikken igjen senker seg ned i det jeg nå opplever som maniert følsomhet og skjønnhet.

Intet smil

På ECMs vis er CD-heftet ordfattig, til fordel for stramt regissserte sort-hvitt portretter av musikernes gravalvorlige ansikter. Her er det ikke plass for smil eller musikalsk spøk, og humoristen Stian Carstensen er da heller ikke avbildet. Kanskje sier det noe om platas problem.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober