Arild Linneberg, som er professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, har også bidratt til Lesekunst-prosjektets 16 radioprogrammer i NRK. Han blir intervjuet av Ane Farsethås.
– Hva kjennetegner marxistisk litteraturteori?
– Først og fremst er den marxistiske litteraturteorien opptatt av forholdet mellom litteratur og samfunn. Man kan si at det er to overordnede spørsmål: Det ene handler om litteraturen i samfunnet. Det andre om samfunnet i litteraturen.
Spørsmålet om litteraturen i samfunnet dreier seg om litteraturens funksjon, hvilken virkning diktningen har i samfunnet og i historien.
Hvordan samfunnet viser seg i diktningen
Den andre problemstillingen, samfunnet i litteraturen, dreier seg om hvordan samfunnet viser seg i diktningen og på hvilken måte det dikterne produserer er bestemt av samfunnsmessige forhold, sier Arild Linneberg.
Han trekker en linje fra ungareren Georg Lukács via Frankfurterskolen, dekonstruksjonen og postkolonialismen til den helt ferske boka "Empire", skrevet av den italienske politiske filosofen Antonio Negri og den amerikanske litteraturviteren Michael Hardt, for å vise hvordan marxistisk litteraturteori fremdeles er aktuell.
Les hele intervjuet ved å følge lenkene nedenfor.
MARXISME
- Marxismen: Litteraturen avslører maktforhold
- 1. Virkninger i samfunnet
- 2. Kunst som vare
- 3. Marx og kunstens relative selvstendighet
- 4. Lukács og representativ realisme
- 5. Frankfurtere og kritisk teori
- 6. Bruk og kast
- 7. Adorno og prisen for framskrittet
- 8. Kunst "unyttig virksomhet"
- 9. Ideologi: samfunnets løgner
- 10. Formenes utvikling
- 11. Kunsten som gåte
- 12. Benjamin og begrepenes tvang
- 13. Proust og historisk erindring
- 14. Det historisk fortrengte
- 15. Institusjonsteori basert på marxisme
- 16. Postkolonialismen tar opp arven