Hva skalaen viste
Nils slo ut med armene.
- Nei, la oss komme oss til bords, Karin har laget en fantastisk lammegryte, hennes egen oppskrift.
Tomas stemte i og bante vei gjennom den ubevisste kollektive måpende gruppen. Eva så opp på mannen sin med spørrende øyne. Gjert ristet bort sjokket.
- Nei, ingenting kjære, men jeg drømte om dette stedet i natt og det ligner ganske mye.
Gjert tok av seg skoene og følte seg med et veldig naken, sårbar på ukjent grunn. Karin var den siste som forlot gangen. Det føltes som hun hadde alt å tape og ingen kort igjen på hånden. Leppene hennes skalv og hun brydde seg ikke. Hun frøs og tok store slurker med vin, men hun frøs inni seg, som en utinlig frossen klump midt i magen ikke ville gi slipp. Glasset hun holdt i hånden var ikke lenger hennes. Beate stakk hodet ut fra stuedøren og hvisket mens hun lagde diverse grimaser i fjeset for å understreke alvoret.
- Kom igjen, de fleste har allerede kommet seg til bords.
Karin beveget seg stille gjennom huset. Nils visste det? Hun hadde kjent igjen utrykket i fjeset hans. Det beherskede ytre mens øynene lyste og sendte ut signaler om hat og lidelse. En gang før hadde hun sett det samme blikket. Hun ville ikke engang tenke på den dagen. Hun strammet opp den røde kjolen og gikk inn til den ventende forsamlingen.
Eva snakket med Nils som med letthet åpnet en vinflaske, mens resten oppførte seg som den første skoledansen; Ingen øyekontakt, fikling med diverse tilgjengelige gjenstander og tanker om at hvis ingen sier noe nå, raser verden sammen rett over ens eget hode. Tomas kom inn fra kjøkkenet.
- Det lukter helt fantastisk Karin...Han satt seg ned.
Jeg kan nesten ikke vente.
Karin, spydde ut en triviell og plastisk hjertelig latter før hun slo armene ut lik en underbetalt skuespiller.
Kongen på haugen
Tomas tok en slurk av vinen allerede før Nils hadde lagt flasken tilbake. Han trengte å bli full, for virkelig å nyte dette. Han var den eneste som sto med samtlige bildekort, for han hadde skjønt at hans kone nå visste om hele afferen. Tomas svevde over hele landskapet av uvitende dukker og kunne når som helst sette sin gigantiske pekefinger ned på kartet og ryste grunnvollene til alt lå strødd utover markene. Han flirte av en morsomhet fra Gjert som nå virket litt roligere.
- Jaja, det har du helt rett i Gjert.
En rød tråd
Karin hadde roet seg litt ned på kjøkkenet. Det var jo ikke sikkert Nils visste noe. Kanskje ikke. Nei, han kunne ikke vite noe. Hvordan kunne han det og hvorfor hadde han da invitert sine nærmeste venner til denne pinlige situasjonen....Kniven gikk lett gjennom lammekjøttet og sausen la seg over og hun kjente med ett at hun hørte hjemme igjen. Hun bærte ut grønnsaker idet Nils kom inn.
- Trenger du hjelp?
Hun ristet raskt på hodet og smilte lenge og kjærlig.
Nils strøk henne langs kinnet og smilte tilbake og forsvant.
Middagen ble servert og etterhvert gikk praten lettere for samtlige (etter noen glass vin). Det ble snakket endel om jobb og litt om dårlige serier på fjernsynet. Faktisk klarte de fleste å slappe av etter noen glass vin. Tilogmed Karin begynte å tro at Nils ikke hadde en anelse og smilte en gang til Gjert under en noe ilter diskusjon mellom Tomas og Nils. Gjert hadde smilt tilbake. Først usikkert, med blikket flakkende rundt, deretter mystisk og inviterende.
Så skjedde det noe...
Nils reiste seg brått og plinget med glasset.
Det gikk noe kaldt gjennom kroppen til Karin.
- Dette er en veldig spesiell dag for meg. Et lite øyeblikk bare.
Nils forsvant gjennom stuedøren og ut gangen. Det ble stille rundt bordet igjen. Karin tok en stor og lang slurk. Beate så på Karin og skjønte at noe var galt. Tomas rettet seg opp i stolen og tørket av seg på hendene som om det var klart for desserten. Det kom noen lyder fra et annet rom og Karin hørte at Nils var på vei tilbake... Lyden var unormalt høy, som det ikke fantes andre ting enn stegene til Nils som kom nærmere... Plutselig var han der.
Han gikk raskt bak Karin som sto med vinglasset trykket mot munnen. Han hold hendene på skuldrene hennes og smilte.
- Som sagt. Det er en veldig spesiell dag for meg og en annen i dag. Karin, gratulerer med bryllupsdagen vår...
Nils gav henne en liten boks i hånden og kysset henne på kinnet. Karin ble rød i fjeset mens hun åpnet. Det var en vakker diamantring. Stor og dyr. Veldig dyr. Hun stammet og folk klappet. Iallefall Eva, Gjert og Beate. Tomas følte seg litt skuffet. Litt forbannet. Han sirklet med den gigantiske pekefingeren rundt vinglasset.
Nils bøyde seg ned og plinget enda en gang på glasset.
- Det er mer.
Han jogget bort på stuegulvet og plukket opp en rød tråd og holdt den ut mot Karin. Den forsvant ut gjennom gangen. Karin var satt helt ut. Beate skjønte heller ingenting. Tomas tak en stor slurk mens han uhørlig plinget mot glasset.Karin smålo mens hun reiste seg og gikk bort til Nils. Hun tok tråden og så opp mot Nils sitt smilende fjes med de hatfulle øynene.
Skrevet av
Martin Baldysz