NRK Meny
Normal

Martin Heidegger og slagverkets melodiske potensiale

Det kan virke som om tromme-virtuosen Gene Krupa og eksistensfilosofen Martin Heidegger har en felles observasjon: Krupa forsvarer sin underholdningsmusikk mot kritikere som hevder at det ikke er kunst det han spiller. Heidegger avdekker at "å være i snakk-et" - den pratende væremåte er den vanligste for mennesket - og denne væremåten tilslører hva livet egentlig dreier seg om. La meg forklare:

Hør: Studio Sokrates om Martin Heidegger og Gene Krupa: Slagverkets melodiske potensiale

Hør: Eksempel på Heideggers begrep «snakk» fortolket av Vigdis Songe-Møller

Hør: Utdrag fra heideggers «Sein und Zeit» om begrepet «snakk»

Nytt i juni,2003

Etter sendingen sist lørdag fikk Studio Sokrates en hyggelig hevendelse fra filosofen Einar Øverenget: - Dere sender alle mine favorittfilosofer i Studio Sokrates: Heidegger var tema for min dr.grad og tenkeren som fikk meg interreserti Hannah Arendt. Jeg legger ved linker til et par kronikker jeg har skrevet om Martin Heidegger. Kronikkene finner du her:

Den som tenker stort, feiler stort

Heidegger og kunst-tingene

Jazzmusikere prostituerer seg

de kompromisser med kunsten sin og frir til publikum. - Tøvprat, skriver Gene Krupa i en artikkel han selv signerte i magasinet Down Beat i 1940. Krupa forsvarer innbitt seg selv og andre bandledere mot kritikere som hevder at de frir til publikum og er mer interessert i å få opdrag for orkestrene sine enn de er i formidle jazz som kunstform. Og man kan forstå Krupas indignasjon:

Gene Krupa utforsket slagverkets potensiale

- Prøv å tjene 2.500 dollar i uken - samtidig som du ignorerer den musikken publikum kommer for å danse og å lytte til, sier han - og man kan nesten høre ham snøfte av forakt.

Jazz: kunst eller bruksmusikk?

Samtidig foregår en sosial revolusjon blant amerikanske jazzmusikere. De vil ikke være underholdningsartister, de vil anerkjennes som kunstnere. Mer om dette i en tidligere utgave av Studio Sokrates, her: Dizzy Gillespie: Humor som anerkjennelsens brekkstang

Snakk

I sitt hovedverk Sein und Zeit, (Væren og tid) som kom i 1927 framholder Martin Heidegger at mennesket har tre grunnleggende måter å befinne seg i verden på: Som et stemt vesen, vi er hele tiden, mens vi lever, i en eller annen stemning, god eller dårlig, glad eller trist. Videre er vi - mens vi lever, altså: Språklige vesen. Mennesket huserer i språket, kan man kanskje si - og dette er tema i denne utgaven av Studio Sokrates. For vi befinner oss i språket på to måter:Som tale og som snakk. Å være i snakket er å være i verden på en u-egentlig måte. Endelig hevder heidegger at vi mennesker også er i verden som forstående vesen. Vi griper, eller be-griper oss selv og virkeligheten med vår bevissthet, eller forstand, om man vil.

Egentlig og uegentlig væremåte

Den vanligste, mest hardnakkede måten vi mennesker befinner oss på er nok, i følge Heidegger - som værende i u-egentlig eksistens. Med det mener han at du og jeg, som snubler rundt i steinrøysa med en fot i statens lønnsregulativ og den andre nervøst plassert i boliglånsrenta - vi holder ut ved å glemme hva det egentlig går ut på å være til: En enganglig, verdenshistorisk anledning til å realisere seg selv som et godt menneske. I steden henfaller vi til overfladisk konsument-lykke og lange samtaler om middelmådige fjernsynsprogram. Dette er dasein - som Heidegger kaller mennesket for - daseins vanligste og mest utbredte væremåte. Språket vårt karakteriserer han da som snakk. Snakket tildekker hva det dreier seg om for oss. Jeg tenker meg ofte at snakket er en måte å holde angsten på avstand med. Jeg tror det er viktig for oss å søke tilflukt i snakk, - Heidegger lar det skinne i gjennom at det er litt feigt, og i hvertfall u-egentlig eksistens.

Tale

Når språket har form av tale er det avklarende, klargjørende, opplysende: Da går det om vesentligheter for dasein/mennesket. Da er dasein/mennesket i en egentlig eksistensmodus - og i siste instans klinger nok også bevisstheten om døden med når mennesket er i den eksistensielle modus som Heidegger betegner som tale. Som en fossedur i det fjerne.

Hva tenker Heidegger om det musiske menneske?

Humor

Om Heidegger sier noe om dasein/mennesket når det amuseres, når vi underholder oss selv - eller lar oss underholde er - når dette skrives - ikke klart for meg. Men det hadde jo vært spennende å få greie på om du som leser dette har noen tanker om Heidegger og humor. Send en e-post til Studio Sokrates så kan du bli den lykkelige innehaver av en eske filosofipastiller...

Musikken:

Swing Is Here (Krupa-Eldridge-Berry) 2'53

Gene Krupa & His Swing Band RCA Victor

Disc Jockey Jump (Gerry Mulligan) 3'10

Gene Krupa & His Orch. Columbia

STUDIO SOKRATES, NRK, P2, LØRDAG 21. juni 2001, 1330 og 2130,

Den som tenker stort, feiler stort