NRK Meny
Normal

Marie Antoinettes kakefest

Da folket sultet i Paris skal Marie Antoinette ha kvittret; Om folk ikke har brød, kan de jo spise kake!

Marie Antoinette ble fransk keiserinne. Nå film med Kirsten Dunst i hovedrollen.
Foto: Leigh Johnson

Folket hadde hun ikke greie på, for de traff hun aldri, men kaker var damen ekspert på! Bløtkaker, geleer, champagne, blonder, rysjer, nusselige håndhunder og vidunderlige silkekjoler i pastell preget livet til Marie Antoinette.

Marie Antoinette (Kirsten Dunst) og Kong Ludvig XVI (Jason Schwartzmann) i Versailles.
Foto: Foto/Copyright: Sony Pictures Release International

Dropper politikken

Regissør Sofia Coppola portretterer Frankrikes dronning som en naiv, nytelsessyk tenåring som strir med å finne seg til rette i et fremmed, pompøst og fiendtlig miljø – det franske hoff i Versailles. Coppola vil også formidle tidens atmosfære uten å bry seg særlig om den politiske historien.

Da er resultatet blitt en visuell lekker film i deilige kostymer, dekorert i overdådig rokokko – og ikke noe særlig mer. Det blir til en marsinpankake pyntet med sukkerspinn.

Ingen konge i senga

Den østerriske prinsessen Marie Antoinette ble giftet bort som 14-åring til den småsjenerte og blubbete arveprinsen Ludvig den 16. Hennes jobb er å produsere en arving og bedre forholdet mellom de to stormaktene. Det tar henne syv år og halve filmen å fullbyrde ektepakten. Ludvig var ingen sengehest!

Vi har avgjort sympati for jenta når hun endelig klarer å få sving på ektemannen og nedkommer offentlig med hele hoffet til stede. Et pompøst hoff med rigid etikke som skildres med mye humor. Dronningen må kles på av horder av hoffdamer som kjemper om æren. Selv om Versailles er et vepsebol av farlige intriger og politiske skandaler, sklir Marie Antoinette gjennom det hele ganske ubesværet..

Alvoret tar den kongelige familie når revolusjonen kommer.
Foto: Leigh Johnson

Mistet hodet

Sofia Coppola fikk sitt gjenombrudd som regissør med den glimrende ”Lost in translation”. Denne gangen satser hun mer på stil og form enn innhold. Filmen er blitt en slags oppveksthistorie fra 1700-tallets luksusmiljø. Hun får med seg historisk korrekte scener som når hoffet leker hyrdinner og bondekoner med søte små lam. Men jeg savnet tidens politiske dramatikk og den personlige utviklingen, fra naiv fjortis til moden kvinne .

Damen mister jo hodet til slutt i den franske revolusjon og går til giljotinen med stor verdighet. Den siden av saken bryr filmen seg lite om. ”Marie Antoinette” er en lekkerbisken å se på, byr på morsomme scener, men blir etter hvert ganskje kjedelig. Det er grenser for hvor mange bløtkaker vi greier å få i oss.

Terningkast 4.